Parenting

VI FLYTTER INN I ET HUS MED GAMLE MINNER

Som jeg har nevnt tidligere på bloggen, så er familien vår på flyttefot. Vi blir værende i bygda, men flytter nærmere selve sentrum og skole. Vi blir i tillegg også naboer med besteforeldrene mine, noe jeg er utrolig glad for.

MEN, og det er et viktig MEN. Det huset vi skal flytte til har jeg faktisk bodd i tidligere. Det var i det huset jeg og eksmannen min bodde i da han fikk kreftdiagnosen sin, og det var der vi bodde da Miley ble født. Vi rakk bare å bo der i cirka 7-8 måneder før vi måtte flytte. På grunn av sykdommen til Magnus måtte vi komme oss nærmere Trondheim og St. Olav sykehus. Det ble mye kjøring frem og tilbake hver gang han måtte ha cellegift, så det ble rett og slett bare enklere å flytte.

Vi rakk ikke å gjøre huset til «hjemmet» vårt før vi flyttet, men det ligger likevel ganske mange minner igjen der. Heldigvis er det bare gode minner. Jeg kunne nok ikke bodd i huset om jeg hadde forbundet det med den siste tiden før han døde.. Der kunne jeg aldri bodd.

Jeg gleder meg veldig til å flytte inn i huset igjen og jeg håper vi får muligheten til å bo der i mange år, slik at barna våre kan se på det som hjemmet vårt og huset de vokste opp i. Det er ganske stort og det skal bli herlig å få mye mer plass å boltre oss på. Det jeg virkelig gleder meg aller mest til er å slippe den grusomme vinden. Her vi bor nå virker det nesten som om det er storm hver dag. Ser frem til å kunne sitte på en veranda å slappe av uten å fryse.

Vi har allerede begynt å pakke og håper å være innflyttet i nyhuset før neste helg. Da er det martna i bygda og heldige som vi er, kan vi bare spasere til både boder og tivoliet. Åh, det skal bli godt å bo mer sentralt igjen.