Parenting

Jeg visste ikke om jeg kom til å overleve

Veldig uventet kom den lille prinsen vår nesten 4 uker for tidlig den 2. Mai kl 20:58. Han var 2885g og 48cm, og til tross for at han var litt liten, så var han helt perfekt. Han var heldigvis helt ferdig utviklet og barnelegen mente til og med at han ikke skulle regnes som prematur (yey!)

Vi hadde selvfølgelig navnevalget klart, Julian, oppkalt etter verdens snilleste oldefar <3

Fødselen ble dessverre ikke helt som vi hadde tenkt. Vi hadde jo egentlig fått innvilget planlagt keisersnitt den 15. Mai, men siden jeg ble så alvorlig dårlig på grunn av svangerskapsforgiftning, måtte prinsen vår bli forløst ved akutt keisersnitt, akkurat som storesøster ble seks år tidligere.

Mitt eget liv har stått på spill under begge fødslene til barna mine og det har satt dype spor, og ja, det har nok traumatisert meg litt. På grunn av dette har vi blitt enige om at vi ikke skal ha flere barn nå. Selv om mine aller lykkeligste øyeblikk var da Miley og Julian ble født, så har de i tillegg også vært de mest skremmende. Som nybakt mor er det vel ingenting man heller vil enn å leve videre å ha muligheten til å se barna sine vokse opp.

Det tok noen dager mer enn vanlig før vi kom oss hjem fra sykehuset, men herregud så herlig det var å få komme hjem til kjente omgivelser og litt rutiner igjen. Endelig kunne den nye hverdagen med babyen vår og de to andre barna våre begynne. Til tross for at vi av og til føler at vi bor i en barnehage nå, så prøver vi å fokusere mest på å nyte denne nyfødt-tiden så godt vi bare kan. Den flyr unna skremmende fort og er virkelig gull verdt.

Pregnancy

ALL ENERGIEN ER BORTE

Herregud for en dag jeg hadde i går. Våknet med absolutt null energi, men måtte likevel gjøre meg klar til…

Personal

DA VAR VI GIFT <3

1. Oktober 2016 ga vi hverandre vårt ja. Det føles som vi har kjent hverandre i årevis. Ikke bare var…