Parenting

HVERDAGEN ER EN BERG OG DALBANE

Hver dag leser jeg blogger av personer som skriver om sine «perfekte» dager, Instagrammere som deler «perfekte» bilder av hjemmene sine og både venner og bekjente som skryter (ja, for det er jo det det er) av sine liksom feilfrie liv. Jeg kan ikke huske sist gang jeg leste en oppgitt Facebook-status fra for eksempel en sliten mamma. Det er nesten så jeg føler meg som den eneste slitne mammaen i verden for tiden og selv om jeg vet at det langt i fra er sant, så kjenner jeg at det tærer litt på meg. Hvorfor kan vi ikke alle bare være ærlige å tørre å si fra om vi har dårlige dager, i stedet for å «dekke over» det med en såkalt «perfekt» snap eller status? Er det virkelig bare jeg som føler for å rive meg i håret av fortvilelse av og til? Det nekter jeg å tro på!

Som dere vet har vi en herlig baby på snart tre måneder og jeg elsker han over alt på hele jord, MEN jeg føler meg sliten så og si hele tiden. Han er inne i en periode nå hvor han har begynt å favorisere meg og vil være hos mammaen sin hele tiden. Dette resulterer i at jeg er heldig om jeg får ti minutter for meg selv i løpet av et døgn. Bare dette innlegget har tatt meg flere timer å skrive på grunn av at Julian våkner fra duppene sine. Han vil aller helst sove de på brystet mitt nemlig, noe jeg selvfølgelig synes er godt jeg også.

Spesielt med tanke på at vi har to andre barn på 6 år, kjenner jeg at jeg ikke strekker like godt nok til lenger. Jeg legger meg ofte med dårlig samvittighet fordi jeg føler at jeg ikke klarer å fordele oppmerksomheten min likt på alle. Det er jo normalt at babyen får ha mamma litt ekstra, jeg vet jo det, men likevel.. Det stikker litt i hjertet mitt av og til. Føler jeg har mye tid å ta igjen med Miley og jeg håper hun ikke føler seg mindre prioritert. Barna mine er det aller viktigste for meg og jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har heldigvis ei herlig og hjelpsom jente på seks år, så noe må jeg ha gjort riktig, hehe.

– «Livet behøver ikke nødvendigvis å være helt perfekt, så lenge man i bunn og grunn har det godt og føler seg elsket.»

Hverdagen vår er milevis fra perfekt, men til tross for at jeg har dårlig samvittighet til tider, så vet jeg at jeg har en familie som elsker meg for den jeg er. Noe mer kommer jeg ikke til å be om. Livet er ikke som på film, men jeg har funnet min «happy ending». :)

0
Previous Post Next Post

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply

Blogglistenhits