Pregnancy

JEG HAR MISTET FEM BARN

«Hva snakker hun om?» tenker du sikkert. Vel, jo det er sant. Før Miley ble født spontanaborterte jeg fem ganger på tre år.

Det var en skikkelig tøff og vanskelig tid og det gjør fortsatt vondt å tenke på den perioden i livet mitt. Grunnen til at jeg tar det opp nå er rett og slett fordi jeg ønsker å legge det bak meg og være mer åpen om det. Jeg vet om så mange som har mistet, men som ikke tørr å snakke om det. De er redde for å bli sett ned på og få nok et sympatisk blikk, og tro meg, de blikkene er det faktisk mulig å få for mange av. Det kjente jeg sterkt på etter at eks-mannen min døde av kreft. Jeg kunne ikke en gang gå for å hente posten uten å få et sånn «stakkars deg»-blikk, noe som førte til at jeg gruet meg til å gå utendørs. Heldigvis klarte jeg å komme meg gjennom det og ut av den vonde angst-spiralen jeg havnet i. Nå har jeg det bedre enn noen gang, men jeg skal absolutt ikke si at det har vært enkelt å komme hit. Det har vært en vond kamp.

4 av 5 spontanaborter hadde jeg veldig tidlig mellom uke 3 og 6, men en gang, den jeg får frysninger av å tenke på, da var jeg nesten 3 måneder gravid. Etter å ha mistet flere foster så tidlig i løpet av den første måneden før, så trodde jeg selvfølgelig at det kom til å overleve den ene gangen. Skuffelsen var 10 ganger så stor da jeg spontanaborterte nok en gang. Jeg mistet troen på meg selv og trodde at jeg aldri kom til å få barn.. Det positive i alt det negative var jo at vi visste at jeg faktisk kunne bli gravid, men hva hjalp vel det når jeg bare mistet barnet hver gang?

Jeg husker så godt da jeg ble gravid med Miley. Jeg var livredd og torde nesten ikke å gjøre noe, verken løpe, hoppe, ha sex, løfte noe, nei, jeg ble nok litt hypokonder akkurat den tiden. Da jeg endelig var tre måneder på vei, klarte jeg fortsatt ikke å stole på at det kom til å gå. Jeg tror ikke jeg fikk til å slappe av og begynne å glede meg over graviditeten før jeg var rundt fem måneder på vei. Legene og helsesøster forsikret meg om at alt var bra med babyen og at jeg kunne slutte å bekymre meg. Nå skulle jeg virkelig få bli mamma.

Og mamma ble jeg, til verdens snilleste, fineste, herligste lille jentebaby. Hun var og er fortsatt alt jeg kunne drømt om. I tillegg har jeg også blitt mamma til en gutt nylig også, og det skjedde heldigvis uten å måtte oppleve flere spontanaborter. Jeg føler meg utrolig heldig for at jeg får være mamma til disse to fantastiske små menneskene.

Jeg vet selvfølgelig at det er fysisk umulig at jeg kunne fått fem barn i løpet av tre år, men siden jeg mistet fem ganger føles det likevel som om jeg har mistet barn jeg kunne ha hatt. Derav overskriften på dette innlegget.

Previous Post Next Post

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply