Browsing Category:

Parenting

Parenting

VI FLYTTER INN I ET HUS MED GAMLE MINNER

Som jeg har nevnt tidligere på bloggen, så er familien vår på flyttefot. Vi blir værende i bygda, men flytter nærmere selve sentrum og skole. Vi blir i tillegg også naboer med besteforeldrene mine, noe jeg er utrolig glad for.

MEN, og det er et viktig MEN. Det huset vi skal flytte til har jeg faktisk bodd i tidligere. Det var i det huset jeg og eksmannen min bodde i da han fikk kreftdiagnosen sin, og det var der vi bodde da Miley ble født. Vi rakk bare å bo der i cirka 7-8 måneder før vi måtte flytte. På grunn av sykdommen til Magnus måtte vi komme oss nærmere Trondheim og St. Olav sykehus. Det ble mye kjøring frem og tilbake hver gang han måtte ha cellegift, så det ble rett og slett bare enklere å flytte.

Vi rakk ikke å gjøre huset til «hjemmet» vårt før vi flyttet, men det ligger likevel ganske mange minner igjen der. Heldigvis er det bare gode minner. Jeg kunne nok ikke bodd i huset om jeg hadde forbundet det med den siste tiden før han døde.. Der kunne jeg aldri bodd.

Jeg gleder meg veldig til å flytte inn i huset igjen og jeg håper vi får muligheten til å bo der i mange år, slik at barna våre kan se på det som hjemmet vårt og huset de vokste opp i. Det er ganske stort og det skal bli herlig å få mye mer plass å boltre oss på. Det jeg virkelig gleder meg aller mest til er å slippe den grusomme vinden. Her vi bor nå virker det nesten som om det er storm hver dag. Ser frem til å kunne sitte på en veranda å slappe av uten å fryse.

Vi har allerede begynt å pakke og håper å være innflyttet i nyhuset før neste helg. Da er det martna i bygda og heldige som vi er, kan vi bare spasere til både boder og tivoliet. Åh, det skal bli godt å bo mer sentralt igjen.

Parenting

Å JOBBE HJEMMEFRA MED BABY

Når man jobber som selvstendig næringsdrivende og har egen nettbutikk, så er det ikke bare å ta pause når man får baby. Tvert i mot egentlig. Det er da de utfordrende månedene kommer og det er da viktigere enn noensinne å faktisk vedlikeholde inntekten, noe som har vist seg å være svært vanskelig.

Før baby kom hadde jeg satt av 6-8 timer til jobb hver dag, men det sier seg selv at det er pent umulig nå, hehe. Hvis jeg er heldig, så rekker jeg å jobbe kanskje to timer når Julian sover.

Men så er det jo andre ting som skal gjøres her hjemme også. Dette blir jo da nedprioritert og da resulterer det i mye oppvask, haugevis med skitne klær og litt for støvete gulv. Heldigvis har jeg en helt fantastisk mann, som er flink til å hjelpe til når han er ferdig på jobb.

Mannen min er også veldig forståelsesfull og lar meg få arbeide litt på kveldstid, noe jeg setter utrolig stor pris på. Det verste jeg vet er å bekymre meg for penger og regninger, så det å få en stabil og høy inntekt er definitivt målet mitt i år!

Parenting

Jeg valgte å ikke amme babyen min

Amming blir fortsatt sett på som en selvfølge hos veldig mange, men jeg valgte bevisst å la være å amme babyen min.

Jeg slet såpass mye med den prosessen første gang jeg fikk baby, så denne gang visste jeg at jeg ikke trengte å stresse noe med det. Datteren min fikk morsmelkerstatning fra hun var bare en måned gammel og hun har alltid ligget enten i gjennomsnittet eller litt over den ideelle kurven de følger på helsestasjonen. Det stresset og skuffelsen jeg kjente på den første måneden var helt forferdelig. På grunn av at jeg mislyktes med ammingen, klarte jeg ikke å slappe av og kose meg hele den første måneden. Jeg var konstant bekymret og redd for at datteren min ikke fikk i seg nok mat.

Ammepresset begynte straks hun ble født. Da kom det en eldre jordmor og tvang frem de første melkedråpene fra brystene mine. Hun spurte ikke en gang om jeg planla å amme eller ikke. Melkeproduksjonen var så å si lik null, men hun klemte og klemte og klemte helt til det så vidt kom noe. Jeg ble fortalt at jeg måtte forte meg opp av sengen etter keisersnittet og begynne med brystpumpe så fort som mulig, slik at jeg skulle klare å livnære barnet mitt. Den jordmoren som sa dette var så hard i kantene og rett og slett utrivelig. Jeg torde ikke annet enn å gjøre som hun sa, selv om jeg følte meg fullstendig knust.

Jeg fortsatte som en gal med brystpumpe når jeg kom hjem fra sykehuset også, men det var ikke tegn til at melkeproduksjonen skulle stige. Datteren min gikk ikke bra nok opp i vekt og jeg følte meg (selvfølgelig) som en dårlig mamma. Etter mange tårer og tunge stunder snakket jeg med både mannen min, mamma og søstrene mine om dette og de var alle enige i at jeg burde gi morsmelk-
erstatning og slutte med pumpingen øyeblikkelig. Samme dag sluttet jeg og det angrer jeg ikke et sekund på!

Ved neste kontroll på helsestasjonen ble de positivt overrasket over vektøkningen til datteren min og de mente det var bra at jeg endelig hadde klart å mestre ammingen. Jeg fortalte med en gang at vi kunne takke MME for det positive resultatet og dere skulle sett blikket jeg fikk fra helsesøster.. Hun begynte å ramse opp fordelene ved brystmelk versus MME og mente at jeg måtte fortsette å prøve å få opp produksjonen, men da svarte jeg veldig bestemt nei. Hun så på meg, ristet på hodet og sa bare «nei, nei».. Jeg følte hun dømte meg som mamma og det såret veldig, men jeg skammet meg ikke over valget mitt. Datteren min fikk i seg maten hun trengte og gikk endelig opp i vekt. Det var alt som betydde noe for meg.

Nå, seks år senere, kjente jeg at jeg faktisk gruet meg til å fortelle jordmor på sykehuset at jeg ikke tenkte å amme. «Hva om det er en sur, gammel jordmor, som bare «tvinger» meg til å prøve denne gangen også?»

På grunn av at jeg måtte føde med akutt keisersnitt og ble lagt inn på overvåkingen i to døgn etterpå, var det aldri noen jordmor som kom å la presset på meg. Det var først da jeg kom opp på barselavdelingen at de spurte meg om jeg ville prøve å amme. Når jeg fortalte at jeg ikke ønsket dette, så reagerte hun ikke på det i det hele tatt. Hun smilte bare og fortalte meg hvor jeg kunne finne morsmelkerstatning og at jeg kunne få opplæring hvis jeg ville. Jeg ble helt sjokkert over den hyggelige responsen og jeg følte meg så respektert og tatt vare på. Hjelpe meg hvor stor forskjell som har skjedd på sykehus på bare seks år.

Jeg håper virkelig at alle jordmødre har denne innstillingen og at de lar nybakte mødre få velge selv om de vil amme eller ikke. Selv om du kanskje har en annen oppfatning, så vær profesjonell og møt dem med respekt og et smil. Det er gull verdt for en mor som kanskje føler seg usikker og sårbar.

Tusen takk til de fantastiske jordmødrene ved St. Olav i Trondheim, som aldri ga meg dårlig samvittighet for valget mitt om å oppdra et flaskebarn. Tusen, tusen takk!

Parenting

Kastet jeg bort livet mitt?

Et bilde sier vel mer enn tusen ord? Noen mente at jeg kastet bort livet mitt da jeg giftet meg og ble gravid så «ung», men jeg angrer ikke et sekund på valgene jeg har tatt!

Livet er uforutsigbart. Ingen vet hva morgendagen bringer og hvilke store forandringer som venter på oss. Uforutsette hendelser som fester seg i hjertet ditt og begynner å forme en ny vei i livet. En dag kommer plutselig den kjekkasen inn på der hvor du jobber og sjarmerer deg i senk. Et år etterpå har dere flyttet sammen, er gift og prøver å få barn.

Akkurat sånn skjedde det med meg da jeg var bare tyve år gammel. Jeg giftet meg første gangen da jeg var veldig ung og fikk mitt første barn et par år etterpå. Flere i min nærmeste omgangskrets mente at jeg kastet bort livet mitt den dagen jeg giftet meg og enda mer den dagen jeg ble gravid. Herregud, jeg måtte jo sørge for å studere og «skaffe meg en ordentlig karriere først». Jeg husker fortsatt hvor skuffet jeg ble over den negative reaksjonen på mine gode nyheter og ja, det stikker fortsatt litt i hjertet den dag i dag.

Jeg mistet en god venn den dagen og jeg fikk henne aldri tilbake.

Aldri noensinne har jeg angret på noen av valgene jeg tok. Greit, så fikk jeg ikke den lykkelige slutten jeg håpte på med Magnus. Det klarte kreften å stjele fra både meg og datteren vår. Poenget mitt er at jeg ville ikke vært foruten noe av det. Til og med sorgen i hjertet mitt ville jeg ikke valgt bort om jeg kunne. Den er en del av meg og den har gjort meg sterkere.

Noe jeg tror alle foreldre kan si seg enig i, er at ingenting, absolutt ingenting er mer verdifullt enn barna våre. Å bli mamma og pappa er den største og mest fantastiske følelsen i verden og jeg føler på ingen måte at jeg kastet bort livet mitt da jeg fikk datteren min. Tvert i mot, det var da livet mitt virkelig begynte. Barna mine er livet mitt.

Parenting

Babyutstyret du ikke trenger og tingene du klarer deg uten

Dette utstyret bør du kjøpe før babyen kommer + fem ting du godt kan droppe fra innkjøpslisten.

1. Sko – Dette er nok det dummeste jeg ser på babyer. Eneste grunnen til at disse små skoene blir solgt må rett og slett være fordi de er så utrolig søte. For la oss være helt ærlig, en baby trenger da vel ikke sko når h*n ikke kan å gå? Ikke fryser de på føttene heller, da de så å si alltid er pakket inn i et teppe. Bortkastede penger spør du meg.

2. Bleiebøtte – Nei, makan til tull! Bleier kan du legge i en pose, lukke den og hive fortløpende. Det sier seg vel selv at en bleiebøtte kommer til å lukte vondt etterhvert, eller hva? Nei, den er unødvendig.

3. Babynest – Her vet jeg det er mange som er uenige med meg, men jeg har lært av erfaring. Et babynest var faktisk noe av det første jeg kjøpte til babyen vår og gjett hvor lenge vi brukte det? En uke! Nå ligger det bare i vuggen oppe og blir sjelden brukt, da det er alt for varmt. Sønnen vår så ut til å kveles da han lå i nestet sitt og han ble svett av å ligge der i bare body. I tillegg vet jeg også at mange eksperter mener at babynest øker risikoen for krybbedød, så .. den sjansen tar jeg ikke.

4. Stellebenk – Okei, så kan det være greit å ha en av disse, men poenget mitt er at de sjelden blir brukt. Som oftest bruker man bare en tykk håndduk eller en flyttbar stellematte. Den vi har fra IKEA funker mer enn bra nok og vi trengte ikke å betale mer enn 59kr for den.

5. Babyleker – Tro det eller ei, men er det en ting babyer ikke trenger, så er det leker. De kommer sjelden til å bli brukt og de foretrekker mye heller andre ting å leke med, som for eksempel tomme brusflasker. Det skal ikke så mye til for å glede små barn.

Denne listen med utstyr derimot, dette behøver du:

1. Barnevogn – Kanskje ikke så rart at dette er på listen over nødvendig utstyr? Du trenger tross alt en vogn for å komme deg ut av huset med babyen.

2. Gulpekluter – Det er umulig å vite om dere kommer til å få en baby som gulper mye eller lite. Best å være føre var å kjøpe noen gulpekluter. Tro meg, det blir garantert mye billigere enn å kjøpe haugevis av tørkepapir flere ganger i uka.

3. Termometer – Du synes babyen din spiser lite, ser slapp ut og merker at h*n er varm, men OI dere har ikke noe termometer! Ikke en hyggelig situasjon du ønsker å oppleve. Kjøp termometer!

4. Vippestol – Ja, jeg vet. Ekspertene sier mye forskjellig om disse vippestolene, MEN så lenge den ikke vipper helt ut av kontroll, så ser jeg ikke problemet. Tenk deg hvor kjedelig det blir å bare ligge å se i taket hele tiden. Vi merket at babyen vår ble mer og mer nysgjerrig og dere skulle sett ansiktet hans da vi satte han i vippestolen sin. Han smilte rundt og storkoste seg når han fikk muligheten til å se mer rundt seg.

5. Smokker – Hvis du ser på valgene mellom smokk, sutteklut og å suge på tommeltotten, så tror jeg du er enig med meg i at smokken er det lureste valget. Som regel begynner babyer å sutte på fingrene sine etterhvert og da er det veldig kjekt med smokk + at det er et nyttig hjelpemiddel og kos når barnet trenger ekstra trøst.

Jeg kunne fortsatt på begge disse to listene i evigheter, men for oss er det disse fem tingene som har vært mest viktige og de andre fem har vært de minst nødvendige. Håper dette innlegget hjelper vordende mødre med innkjøp av utstyr til babyen sin. Del gjerne dine egne erfaringer og tips i kommentarfeltet nedenfor. :)

Parenting

Dette hadde jeg helt glemt som mamma

En ting jeg helt hadde klart å glemme fra første gang jeg ble mamma var å IKKE STRESSE!

Enklere sagt enn gjort til tider, spesielt med en baby som gråter lenge uten at jeg klarer å finne ut hva som er galt. Noe av det viktigste jeg faktisk lærte meg da seksåringen min var baby, var jo at hun kjente det om jeg var stresset og oppgitt, noe som absolutt ikke hjalp med å roe henne. Det var ikke før jeg virkelig klarte å slappe av og stole på instinktene mine at jeg fikk kontroll og kom meg vellykket gjennom situasjonen.

Dette med å ikke stresse hadde jeg da altså klart å glemme, men heldigvis har jeg en veldig smart mann som minnet meg på det. Forrige lørdag hadde babyen vår mye luft i magen og klarte ikke helt å finne roen til å sove. Han var helt utslitt og jeg prøvde så godt jeg kunne å hjelpe han, både med å få ut luften og å roe han, MEN hva hjalp vel det når jeg følte meg superstressa? Ingenting!

Det var i det øyeblikket mannen min sa de enkle, magiske ordene «ikke stress, slapp av». Det var alt som skulle til for at et lys skulle gå opp for meg. Jeg tok babyen i armene mine, roet meg helt ned, slappet av og la han oppå brystet mitt, og gjett hva? Innen fem minutter sluttet han å anstrenge seg og sovnet godt i armene mine. I løpet av de minuttene gikk jeg fra å føle meg som verdens dårligste mor til verdens beste, og det gjorde godt i mammahjertet.

Datteren min ble født for seks år siden, så det skulle vel bare mangle at jeg ikke husker absolutt alt fra da hun var baby. Det kommer helt sikkert til å komme flere utfordringer i tiden fremover med sønnen vår også, men nå vet jeg i alle fall at jeg ikke må stresse. Da blir alt så mye lettere.

Flere mødre der ute som har glemt «gamle triks»? :)

Parenting

Nei, hjelp!! Er det kolikk??

Er det en ting så og si alle banker i bordet for, så er det når barnet ikke får kolikk.

Foreldre som har opplevd det har så skrekkelige historier om det å føle seg maktesløs. Så og si alle forteller at det var like før de rett og slett ble tullete i hodet av all skrikingen. Lite søvn + en baby som konstant gråter er forståelig nok ikke en bra match.

Verken jeg eller mannen min opplevde kolikk med våre to andre barn, så dere kan tro vi ble svette i nakken da babyen vår ikke ville slutte å gråte for et par dager siden. Vi forsøkte ALT, men det virket ikke som at noe hjalp. Jeg googlet etter hjelp og gode råd, men jeg fant ikke noen andre tips enn de vi allerede hadde prøvd. Vi ble livredde for at Julian hadde fått kolikk og at vi ikke skulle klare å roe han ned. Det rev i hjertene våre å se den lille babyen vår ha det så vondt, og vi fikk virkelig kjenne på det å føle oss maktesløse. «Jeg klarer ikke å hjelpe babyen min», «hva skal jeg gjøre?», «kommer det til å være slik i flere måneder fremover?», ja det var så mange tanker som kvernet i hodet mitt.

Etter over tre timer med hysterisk gråt, babymassasje og slitne hjerter begynte det heldigvis å slippe taket og gjett hva som skjedde? Han fes og fes og fes, og så kom det masse bæsj. Dere kan tro vi ble lettet, haha. Tydeligvis hadde babyen vår masse luft i magen, noe som førte til store smerter. Han roet seg raskt etterpå og ble nesten en helt annen baby med en gang.

I dagene etterpå har vi vært ekstra obs på dette og gjør det vi kan for å hjelpe han med å få ut luften, slik at han ikke får vondt. Vi er fortsatt veldig redde for at Julian skal utvikle kolikk, men vi krysser fingrene, banker i bordet og håper så inderlig at han slipper unna og får være en frisk baby.

Parenting

Hun fylte 6 år på sin aller siste dag i barnehagen

Den 30. juni fylte Miley hele seks år og i tillegg var det den aller siste dagen i barnehagen for henne også. De slo skikkelig på stortromma i barnehagen og feiret dagen hennes med hjemmelagd pizza, noe hun selvfølgelig fikk lov til å velge på forhånd.

Åh, jeg har virkelig ikke nok gode ord for de ansatte i Labbetuss barnehage. Helt fra jenta mi startet der som toåring, har de tatt så utrolig godt vare på både henne og på meg. Jeg har alltid følt meg hørt og respektert, og jeg har aldri trengt å bekymre meg for at Miley ikke hadde det bra der. Gjennom de fire årene hun har vært der, har hun fått verdifulle minner og venner for livet (forhåpentligvis).

Jeg føler meg litt tom for ord, men jeg håper at alle de ansatte skjønner hvor viktige de har vært for oss, og hvor enormt takknemlig jeg er for at de har hjulpet meg å oppdra verdens herligste seksåring. Tusen, tusen takk skal dere ha! Vi kommer til å savne dere masse <3

Til høsten starter Miley på skolen og både mor og datter grugleder seg. Dette blir spennende! Eget innlegg om dette kommer.. :)

Parenting

Julian 2 mnd – Hans utvikling

Tenk, nå er den lille gutten vår blitt over to måneder gammel allerede. Hjelp, som tiden flyr! Vi forsøker å følge med på utviklingen hans så godt vi kan og vi merker noe nytt nesten hver dag nå. Han er utrolig sterk og klarer å holde hodet lenge, spesielt når han er sulten eller bare nysgjerrig.

Sist vi var på helsestasjonen fant vi ut at han hadde en fin vekstutvikling og veide da litt over 4 kilo. Vi skal på vektkontroll igjen i morgen, men da er det to uker siden sist, så vi tipper han er godt over 5 kilo nå. Julian er som andre babyer på to måneder, han fester blikket raskt, følger med på ting, lager flere forskjellige lyder, er sterk i grepet sitt og er veldig glad i mat, hehe. Det lengste han har sovet i strekk enda er fem timer, men det var bare et engangstilfelle, haha. Han krever seg som regel for å spise etter 3-4 timer.

Noe av det beste Julian vet er å bade, ja han har til og med sovnet i hendene mine en gang. Det virker som han bare koser seg mer og mer for hvert bad og om han fikk velge selv, så hadde han nok godt kunne badet hver dag. En annen ting prinsen vår er veldig glad i er å både tisse og gulpe på foreldrene sine. Spesielt sistnevnte for da kjennes magen så mye bedre ut etterpå, noe som alltid får frem et stort smil, hehe.

Det er i alle fall ingen tvil om at du er et lite vidunder og vi er spente på å se utviklingen din fremover. Det neste blir vel kanskje at du oppdager føttene dine?

Parenting

Første photoshoot med mamma


I dag har jeg hatt en liten photoshoot med denne herlige fyren. Åh, jeg har virkelig ikke ord for hvor forelsket jeg er i denne lille krabaten! Er han ikke fin?

Mammahjertet mitt smelter hver gang jeg ser på ham og kjærligheten vokser mer og mer for hver dag. Da han kom til verden var han 2885g, men nå begynner han med stormskritt å nærme seg 5 kilo. Det er så godt å se at han vokser og legger på seg slik han skal.

Kos dere masse med disse sukkersøte bildene av prinsen vår. Jeg har på følelsen av at det ikke blir lenge igjen til neste photoshoot, hehe.