Browsing Category:

Parenting

Pregnancy

Katta ut av sekken – Julian skal bli storebror!

Ja, du leste overskriften riktig. Jeg er gravid og vi venter et lite mirakel iløpet av desember. Dette kom som et skikkelig sjokk på oss begge to og samtlige familiemedlemmer.. Jeg har jo hele tiden sagt at jeg ikke skal ha noen flere barn. Jeg skulle jo egentlig steriliseres etter jeg fikk Julian, men på grunn av hastekeisersnitt, så ble det ikke tid til den ekstra operasjonen.

Også er det jo sånn at når damer og menn slurver med prevensjon.. ja, da er graviditet en veldig aktuell mulighet, så BOM. Det skjedde og vi har bestemt oss for å ta det på strak arm! Til tross for at vi fortsatt er litt satt ut over at vi nå til sammen får 4 barn, så gleder vi oss masse til å hilse på babyen i magen.

Under begge mine svangerskap fikk jeg svangerskapsforgiftning og hypertensjon, noe som resulterte i veldig skumle, akutte keisersnitt. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke bekymre meg for dette, men vet at jeg så og si er garantert å få forgiftning denne gangen også. Sjansen øker desto flere ganger man har hatt det.. Hos meg starter svangerskapsforgiftningen når jeg er omtrent seks måneder på vei og barna mine ble begge født for tidlig. Miley kom 6 uker for tidlig og Julian 4 uker for tidlig. Jeg krysser alt jeg har for at jeg kan få gå så lenge som mulig denne gangen og at jeg kan få et mindre skummelt keisersnitt, for ja, keisersnitt blir det uansett.

Den største utfordringen blir nok å ha to tette barn under 2 år, hehe, men jeg tenker det blir koselig også. Julian får seg en bestevenn for livet i søsteren/broren sin da. Regner med de blir som Knoll & Tott. Vi gleder oss :)

Pregnancy

HELDIGE MEG SOM FIKK KEISERSNITT

«Åååh, du er så heldig som har sluppet å føde naturlig Reidun. Skulle ønske jeg også fikk keisersnitt.»

Altså.. Dere aner ikke hvor lei jeg er av å høre den setningen og hvor sårende den faktisk er. For det første, så hadde jeg absolutt ikke noe som helst valg. Jeg valgte ikke keisersnitt, men det ble akutt og jeg måtte pga komplikasjoner. For det andre, får det hele opplevelsen til å virke så mye «lettere» og at jeg var «heldig»! Jeg føler absolutt ikke at keisersnitt var en dans på roser.. Faktisk var det veldig traumatisk og noe som har skremt meg fra å få flere barn. Dette skjedde ikke bare en, men TO ganger, og begge gangene stod mitt liv på spill. Det jeg er sinnsykt glad for er at jeg hver gang har vært på sykehuset til overvåking når tilstanden har blitt kritisk, slik at de kunne hjelpe meg så fort som mulig. Hadde jeg ligget hjemme i min egen seng, som er to timer unna sykehuset, så kunne ting gått fryktelig galt og jeg hadde mest sannsynlig ikke fått være mamma til disse to og se de vokse opp. Får helt klump i halsen bare av å skrive om dette, for det er virkelig ingenting i denne verden jeg elsker mer enn å være mamma.

Du kan lese mer om mitt andre keisersnitt i dette innlegget: «Jeg visste ikke om jeg kom til å overleve.»

Så mitt tips til deg, som er rask til å se på «keisersnitt-mammaer», som «heldige»: Det er ikke alltid selvvalgt og mange ville nok foretrukket en mindre traumatisk, naturlig fødsel i stedet.

NB: Og ja, jeg vet mange naturlige fødsler også kan være dramatiske og traumatiske, men dette var min personlige erfaring. :)

Parenting

Hverdagens (og nattens) utfordringer

Det siste jeg søkte opp i google var «når baby våkner midt på natten og ikke vil sove mer»…. Da skjønner dere kanskje hvilke utfordringer jeg møter om nettene for tiden? Hadde det ikke vært for Argi+ drikken, så hadde jeg garantert besvimt av søvnmangel for lenge siden. Huff, ikke bare sliter vi med at Julian våkner hver kveld når vi legger oss, ca kl. 23:30 og han nekter da å sovne igjen, men han skal da også sove sammen med meg. Helst så tett inntil meg som mulig. Og JA, jeg vet at jeg må nyte denne tiden, men herre min jesus, jeg må da få sove jeg også. Jeg får klaustrofobi og sover så dårlig når jeg ligger sammen med Julian. Enten så er problemet at jeg er redd jeg skal legge meg oppå han i søvne, eller så tar han så mye plass at jeg faller ut av senga. Nå orker jeg rett og slett ikke mer. Hihi. Nå setter mamma ned foten altså! :)

Etter mitt lille søk i google fant jeg heldigvis gode råd. De anbefalte oss først og fremst å plassere sengen hans på eget rom, men det har vi ikke mulighet til. Vi har nemlig ikke flere soverom, så Julian er dømt til å dele rom med oss i noen år fremover. Et annet godt råd var å bli litt «strengere» og gi han en ny leggerutine. Ikke noe vugging i søvn i mammas hender da altså.. hehe. Han skal legges i sengen sin og finne roen til å sovne selv (yeah right.) Dette kunne føre til en del gråting, men da er det veldig viktig at vi er konsekvente og kun går inn for å gi han smokken igjen og stryker han lett på kinnet, for så å gå ut av rommet igjen. Sånn skal vi da holde på til han sovner av seg selv. Når han lærer seg å sovne av seg selv skal det visstnok hjelpe han å sovne igjen fortere om han våkner midt på natten (jippi!)

Dette er da min plan for den kommende natten og jeg må si jeg grugleder meg, for dette tror jeg blir tøft til mammahjertet mitt. Jeg er ikke noe glad i å høre at han gråter, så det vil nok bli mange turer inn og ut av rommet for å gi smokk. MEN jeg vet at dette skal hjelpe og det er tross alt viktig at Julian lærer seg å sovne i egen seng også. Krysser fingrene for at både mor & baby får en god natt søvn i hver sin seng i natt. ;)

Flere som har hatt nattevåkne babyer?

Blogglistenhits