Browsing Category:

Pregnancy

Pregnancy

HVORDAN JEG OPPLEVDE ET PLANLAGT KEISERSNITT

Ja, det stemmer. Jeg er en av de «heldige» som fikk æren av å få et planlagt keisersnitt, og for å være helt ærlig; Det fortjente jeg søren meg også, hehe! Etter to akutte keisersnitt skulle det bare mangle i følge legene på sykehuset. Men det var hele tiden en frykt for at jeg skulle bli alvorlig syk denne gangen også, slik at jeg nok en gang måtte hastes inn på operasjonsstuen. HELDIGVIS fikk jeg gå helt til uke 38+3 og bestemt keisersnittdato, halleluja!

Jeg og mannen min måtte reise inn til Trondheim en dag i forveien, slik at vi fikk gått gjennom alt vi kunne forvente med lege, kirurg og jordmor. Vi visste jo noenlunde hva som skulle skje, siden jeg har hatt to snitt tidligere, men det var veldig godt å bli beroliget og få mer informasjon. Den siste kvelden måtte jeg faste etter kl. 21, så jeg pakket i meg en heidundrende god rett på Egon restaurant som mitt «siste måltid». Jeg trodde jeg skulle bli mer avslappet siden alt var planlagt dagen etter, men jeg fikk ikke sove den natten. Det var helt umulig. Nervene gikk amok og jeg begynte å gruglede meg.

Vi fikk beskjed om å møte opp på fødeavdelingen kl. 8 og det første som ble gjort var at de målte blodtrykk, barberte og satte kateter. Vipps var alt klart og jeg ble rullet i sykesengen ned på operasjonsstuen. Jeg fikk håndhilst på absolutt alle i rommet, det var løs og lattermild stemning og jeg kjente at NÅ var jeg klar for å få treffe lillejenta mi. De satte venflon på begge hendene mine og ga meg lokalbedøvelse i ryggen. Like etterpå satte de spinalbedøvelsen som jeg hadde gruet meg til, men den kjente jeg så og si ikke. Er ikke det typisk? Bortkastede nerver..

Bedøvelsen begynte å virke ganske fort, jeg ble lagt ned igjen og «bundet fast» (så jeg ikke skulle falle ned fra benken) og så satte kirurgene i gang. Bare 15 minutter etterpå ble babyen vår løftet ut. Hun skrek høyt og jeg fikk henne på brystet med en gang. Dette fikk jeg ikke oppleve med mine to første barn siden de ble født for tidlig, så dette ble et utrolig følsomt øyeblikk for meg. Jeg hadde virkelig savnet å få det første møtet på en så magisk måte og kunne ikke bedt om noe finere. Det var helt perfekt! Ja, faktisk så perfekt at jeg helt glemte hva som foregikk, tiden gikk så fort og vipps var kirurgene ferdige med å sy meg igjen.

Etterpå fikk vi med oss jenta vår på observasjonsstuen, hvor vi kun lå en halvtimes tid før vi fikk oss eget rom på fødeavdelingen. Jeg hadde aldri følt meg så sprek før og var oppe og gikk allerede etter 4 timer og reiste hjem på dag 2.

Alt i alt hadde både jeg og mannen min en utrolig fin opplevelse av dette planlagte keisersnittet. Vi er utrolig takknemlige for at vi faktisk fikk muligheten til å få «avslutte» på denne rolige og friske måten. Nå er jeg sterilisert og produksjonen er avsluttet, hehe. Nå gjenstår det bare å kose oss i årevis med de fine miraklene vi har skapt. :)

Pregnancy

Preeklampsi, akutte keisersnitt og frykten før og etter

Som dere kanskje legger merke til, så har det skjedd noen endringer her på bloggen. Tidligere har jeg skrevet mye om hverdagen med barna og personlige innlegg, noe jeg kommer til å fortsette med, men i tillegg vil jeg også dele dypere tanker og følelser om svangerskapsforgiftning og mine erfaringer rundt det. Jeg føler dette er et tema som absolutt burde snakkes mye mer om. Selv savnet jeg personlige historier fra andre i lignende situasjon da jeg gikk gravid og det gjør jeg denne gangen også. Mitt håp er derfor at denne bloggen kan fungere som en utstrakt hånd for gravide og mødre som har opplevd lignende svangerskap.

Kommer ikke til å skrive absolutt alt i et og samme innlegg, men heller dele opp, slik at det blir mer oversiktlig for både dere og meg.

Forrige uke fikk jeg påvist svangerskapsforgiftning nok en gang. Det kom ikke som et stort sjokk for jeg har jo tross alt hatt det to ganger før, men jeg ble veldig bekymret siden jeg har fått det så tidlig. Jeg er i uke 25 og har aldri fått det påvist før senest uke 29 før. Derfor blir jeg ekstremt redd for at jenta i magen skal bli født alt for tidlig og at dette vil bli nok en traumatiserende opplevelse for meg med skyhøyt blodtrykk, pre-eklampsi, helpp-syndrom og akutt keisersnitt. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg har fått to friske barn, men den følelsen av å kunne være sammen med de etter fødselen.. den savner jeg. De øyeblikkene har ikke jeg fått oppleve og det har blitt en slags sorg av det. I mitt forrige svangerskap var jeg veldig dårlig i flere dager etterpå, så jeg fikk ikke kommet opp og vært med babyen min på noe som føltes som en evighet. Det kom mange tårer de dagene for å si det sånn..

Om du har noen spørsmål rundt svangerskapsforgiftning, helpp-syndrom eller akutt keisersnitt, så ikke vær redd for å stille spørsmål. Jeg skal svare så godt jeg kan. :)

Pregnancy

Preeklampsi, akutte keisersnitt og frykten før og etter

Som dere kanskje legger merke til, så har det skjedd noen endringer her på bloggen. Tidligere har jeg skrevet mye om hverdagen med barna og personlige innlegg, noe jeg kommer til å fortsette med, men i tillegg vil jeg også dele dypere tanker og følelser om svangerskapsforgiftning og mine erfaringer rundt det. Jeg føler dette er et tema som absolutt burde snakkes mye mer om. Selv savnet jeg personlige historier fra andre i lignende situasjon da jeg gikk gravid og det gjør jeg denne gangen også. Mitt håp er derfor at denne bloggen kan fungere som en utstrakt hånd for gravide og mødre som har opplevd lignende svangerskap.
Kommer ikke til å skrive absolutt alt i et og samme innlegg, men heller dele opp, slik at det blir mer oversiktlig for både dere og meg.
Forrige uke fikk jeg påvist svangerskapsforgiftning nok en gang. Det kom ikke som et stort sjokk for jeg har jo tross alt hatt det to ganger før, men jeg ble veldig bekymret siden jeg har fått det så tidlig. Jeg er i uke 25 og har aldri fått det påvist før senest uke 29 før. Derfor blir jeg ekstremt redd for at jenta i magen skal bli født alt for tidlig og at dette vil bli nok en traumatiserende opplevelse for meg med skyhøyt blodtrykk, pre-eklampsi, helpp-syndrom og akutt keisersnitt. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg har fått to friske barn, men den følelsen av å kunne være sammen med de etter fødselen.. den savner jeg. De øyeblikkene har ikke jeg fått oppleve og det har blitt en slags sorg av det. I mitt forrige svangerskap var jeg veldig dårlig i flere dager etterpå, så jeg fikk ikke kommet opp og vært med babyen min på noe som føltes som en evighet. Det kom mange tårer de dagene for å si det sånn..
Om du har noen spørsmål rundt svangerskapsforgiftning, helpp-syndrom eller akutt keisersnitt, så ikke vær redd for å stille spørsmål. Jeg skal svare så godt jeg kan. :)

Blogglistenhits