Browsing Category:

Pregnancy

Pregnancy

Katta ut av sekken – Julian skal bli storebror!

Ja, du leste overskriften riktig. Jeg er gravid og vi venter et lite mirakel iløpet av desember. Dette kom som et skikkelig sjokk på oss begge to og samtlige familiemedlemmer.. Jeg har jo hele tiden sagt at jeg ikke skal ha noen flere barn. Jeg skulle jo egentlig steriliseres etter jeg fikk Julian, men på grunn av hastekeisersnitt, så ble det ikke tid til den ekstra operasjonen.

Også er det jo sånn at når damer og menn slurver med prevensjon.. ja, da er graviditet en veldig aktuell mulighet, så BOM. Det skjedde og vi har bestemt oss for å ta det på strak arm! Til tross for at vi fortsatt er litt satt ut over at vi nå til sammen får 4 barn, så gleder vi oss masse til å hilse på babyen i magen.

Under begge mine svangerskap fikk jeg svangerskapsforgiftning og hypertensjon, noe som resulterte i veldig skumle, akutte keisersnitt. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke bekymre meg for dette, men vet at jeg så og si er garantert å få forgiftning denne gangen også. Sjansen øker desto flere ganger man har hatt det.. Hos meg starter svangerskapsforgiftningen når jeg er omtrent seks måneder på vei og barna mine ble begge født for tidlig. Miley kom 6 uker for tidlig og Julian 4 uker for tidlig. Jeg krysser alt jeg har for at jeg kan få gå så lenge som mulig denne gangen og at jeg kan få et mindre skummelt keisersnitt, for ja, keisersnitt blir det uansett.

Den største utfordringen blir nok å ha to tette barn under 2 år, hehe, men jeg tenker det blir koselig også. Julian får seg en bestevenn for livet i søsteren/broren sin da. Regner med de blir som Knoll & Tott. Vi gleder oss :)

Pregnancy

HELDIGE MEG SOM FIKK KEISERSNITT

«Åååh, du er så heldig som har sluppet å føde naturlig Reidun. Skulle ønske jeg også fikk keisersnitt.»

Altså.. Dere aner ikke hvor lei jeg er av å høre den setningen og hvor sårende den faktisk er. For det første, så hadde jeg absolutt ikke noe som helst valg. Jeg valgte ikke keisersnitt, men det ble akutt og jeg måtte pga komplikasjoner. For det andre, får det hele opplevelsen til å virke så mye «lettere» og at jeg var «heldig»! Jeg føler absolutt ikke at keisersnitt var en dans på roser.. Faktisk var det veldig traumatisk og noe som har skremt meg fra å få flere barn. Dette skjedde ikke bare en, men TO ganger, og begge gangene stod mitt liv på spill. Det jeg er sinnsykt glad for er at jeg hver gang har vært på sykehuset til overvåking når tilstanden har blitt kritisk, slik at de kunne hjelpe meg så fort som mulig. Hadde jeg ligget hjemme i min egen seng, som er to timer unna sykehuset, så kunne ting gått fryktelig galt og jeg hadde mest sannsynlig ikke fått være mamma til disse to og se de vokse opp. Får helt klump i halsen bare av å skrive om dette, for det er virkelig ingenting i denne verden jeg elsker mer enn å være mamma.

Du kan lese mer om mitt andre keisersnitt i dette innlegget: «Jeg visste ikke om jeg kom til å overleve.»

Så mitt tips til deg, som er rask til å se på «keisersnitt-mammaer», som «heldige»: Det er ikke alltid selvvalgt og mange ville nok foretrukket en mindre traumatisk, naturlig fødsel i stedet.

NB: Og ja, jeg vet mange naturlige fødsler også kan være dramatiske og traumatiske, men dette var min personlige erfaring. :)

Pregnancy

JEG HAR MISTET FEM BARN

«Hva snakker hun om?» tenker du sikkert. Vel, jo det er sant. Før Miley ble født spontanaborterte jeg fem ganger på tre år.

Det var en skikkelig tøff og vanskelig tid og det gjør fortsatt vondt å tenke på den perioden i livet mitt. Grunnen til at jeg tar det opp nå er rett og slett fordi jeg ønsker å legge det bak meg og være mer åpen om det. Jeg vet om så mange som har mistet, men som ikke tørr å snakke om det. De er redde for å bli sett ned på og få nok et sympatisk blikk, og tro meg, de blikkene er det faktisk mulig å få for mange av. Det kjente jeg sterkt på etter at eks-mannen min døde av kreft. Jeg kunne ikke en gang gå for å hente posten uten å få et sånn «stakkars deg»-blikk, noe som førte til at jeg gruet meg til å gå utendørs. Heldigvis klarte jeg å komme meg gjennom det og ut av den vonde angst-spiralen jeg havnet i. Nå har jeg det bedre enn noen gang, men jeg skal absolutt ikke si at det har vært enkelt å komme hit. Det har vært en vond kamp.

4 av 5 spontanaborter hadde jeg veldig tidlig mellom uke 3 og 6, men en gang, den jeg får frysninger av å tenke på, da var jeg nesten 3 måneder gravid. Etter å ha mistet flere foster så tidlig i løpet av den første måneden før, så trodde jeg selvfølgelig at det kom til å overleve den ene gangen. Skuffelsen var 10 ganger så stor da jeg spontanaborterte nok en gang. Jeg mistet troen på meg selv og trodde at jeg aldri kom til å få barn.. Det positive i alt det negative var jo at vi visste at jeg faktisk kunne bli gravid, men hva hjalp vel det når jeg bare mistet barnet hver gang?

Jeg husker så godt da jeg ble gravid med Miley. Jeg var livredd og torde nesten ikke å gjøre noe, verken løpe, hoppe, ha sex, løfte noe, nei, jeg ble nok litt hypokonder akkurat den tiden. Da jeg endelig var tre måneder på vei, klarte jeg fortsatt ikke å stole på at det kom til å gå. Jeg tror ikke jeg fikk til å slappe av og begynne å glede meg over graviditeten før jeg var rundt fem måneder på vei. Legene og helsesøster forsikret meg om at alt var bra med babyen og at jeg kunne slutte å bekymre meg. Nå skulle jeg virkelig få bli mamma.

Og mamma ble jeg, til verdens snilleste, fineste, herligste lille jentebaby. Hun var og er fortsatt alt jeg kunne drømt om. I tillegg har jeg også blitt mamma til en gutt nylig også, og det skjedde heldigvis uten å måtte oppleve flere spontanaborter. Jeg føler meg utrolig heldig for at jeg får være mamma til disse to fantastiske små menneskene.

Jeg vet selvfølgelig at det er fysisk umulig at jeg kunne fått fem barn i løpet av tre år, men siden jeg mistet fem ganger føles det likevel som om jeg har mistet barn jeg kunne ha hatt. Derav overskriften på dette innlegget.

Blogglistenhits