Browsing Category:

Personal

Personal

NÅR NEDTRAPPINGEN BLIR TIL ET HELVETE

Den siste måneden har jeg begynt å trappe ned med angstmedisinen, noe som har gått helt fint. Det vil si, frem til å går..

Jeg følte meg svimmel, kastet opp, besvimte og var borte i over 45 minutter. Da jeg våknet til på badegulvet hadde jeg mange ubesvarte anrop på mobilen og klokken var over fem. Barnehagen hadde stengt og fireåringen min var der fortsatt! Den følelsen jeg fikk da og som jeg fortsatt kjenner på er stor skuffelse over meg selv, noe jeg vet egentlig er helt latterlig. Jeg gjør jo tross alt mitt beste for å slutte med en medisin jeg ikke føler jeg behøver lenger. Jeg har det utrolig bra i livet mitt nå og jeg er lei av å bli påmint om angsten hver dag når jeg tar medisinen. Dette er et steg i riktig retning, men i går følte jeg alt annet enn det..

Hendene mine skjelver, jeg føler meg helt susete/svimmel og hjertet mitt dunker i rekordfart. Alt dette er dessverre helt vanlig når man trapper ned for kroppen min skjønner jo ingenting. Hvorfor får den ikke lenger de stoffene den er vant til? For ja, den har faktisk blitt avhengig av medisinen. Disse ubehagelige bivirkningene fikk jeg da jeg startet opp, så da sier det seg selv at de kommer tilbake nå som jeg trapper ned. Jeg skulle bare ønske det ikke var så utrolig frustrerende.

Straks skal jeg levere jenta mi i barnehagen og jeg håper så inderlig at denne dagen blir bedre. Jeg vet i hvert fall at jeg skal ha mobilen i nærheten hele tiden slik at jeg kan ringe noen med en gang jeg føler at det begynner å svartne for meg. Huff.

Nå har jeg heldigvis bare to uker igjen med dette, så er det over. Herregud, som jeg gleder meg!
Da tror jeg virkelig at champagnen må sprettes altså, hehe.

Personal

NÅR DYREVERNET KOMMER PÅ DØREN

tellkiddo-fabric-bag-bloomingville-storage-box-lekekasser-toys-kuleteppe-nepaldo-cute-cat-sweetIMG_1347

Dere kan tro jeg ble overrasket da jeg i dag fikk selveste dyrevernet på døren for andre gang. Første gangen var midt på sommeren, da en anonym person meldte meg fordi jeg visstnok hadde reist fra kattene i to uker på ferie. Dette stemte jo også, MEN nå var tross alt bestefar på besøk til kattene våre en til to ganger hver dag mens vi var borte. Det synes jeg var en viktig faktor å få med, spesielt før man faktisk tyr til å ringe dyrevernet! Hele den hendelsen ga meg frysninger og ja, jeg ble jo veldig lei meg. Jeg vet jo at jeg tar godt vare på kattene mine og at de har det bra.

Tro det eller ei, men i dag fikk jeg da altså besøk av den samme mannen fra dyrevernet. Denne gang hadde de fått et tips om omsorgssvikt med påstander som om at jeg hele tiden var på ferie uten å gi kattene våre tilsyn, men sannheten er at jeg ikke har reist bort siden i sommer. De fikk også fortalt at jeg hadde tatt til meg to små kattunger til i tillegg til de to vi allerede har, men det stemmer IKKE. Vi har bare 2! Visstnok skulle også kattene våre være veldig sultne og oppmerksomhetssyke, og virket dårlig tatt vare på. Altså, seriøst?? Jeg blir helt fra meg over at en person faktisk har sagt dette..

For det første, 1. Kattene våre sover inne nesten hver natt og de vekker meg ved å skubbe i døren om de vil ut 2. Nei, de er absolutt ikke utsultet. Her får de påfyll i matskålen sin nesten med en gang det er tomt. Jeg har vokst opp med katter hele livet og i familien regnes jeg som «en gal kattedame», hehe. Det er nok derfor jeg også blir så lei meg over dette. Plaging og omsorgssvikt av dyr er noe av det verste jeg ser, så det at noen sier det om meg, vel, jeg blir skikkelig trist.

Mannen fra dyrevernet fikk komme inn til oss, hilste på begge kattene våre og lo godt da han skjønte hvor tåpelig alle påstandene var.

Vi bor i en veldig liten bygd, så i følge han er det mest sannsynligvis en person som er «ute etter» meg. Heh, ikke så trivelig det heller akkurat. Dette er en skikkelig u-ting ved å bo på bygda. Folk har ikke nok med seg selv, de må finne opp tull om andre også!

En annen ting er at jeg kan jo umulig klare å følge med på hva kattene mine gjør når de er utendørs, og det må jo være lov å dra bort på besøk til familie og venner et par dager uten at jeg skal meldes til dyrevernet? Jeg skjønner virkelig ingenting. At kattene mine er kosete, det tror jeg på, absolutt, men det er fordi de har tillit til mennesker, noe som i følge meg betyr at de har et godt hjem.

I følgende stund er jeg fortsatt veldig sjokkert, men ikke lenger rasende. Faktisk er jeg mer trist og føler skikkelig synd på den personen som har valgt å melde meg til dyrevernet med kun falske påstander. Han eller hun må tydeligvis ha veldig lite å finne på..

Har dere opplevd noe lignende eller?

Personal

10 TING DU KANSKJE IKKE VISSTE OM MEG OG MITT

Nå har jeg blogget i godt over åtte år, men det er nok (forhåpentligvis) fortsatt noen ting dere lesere ikke vet om meg. Blant annet at..

1. Jeg har over 100 bøker og leser kun på engelsk.

2. Jeg har skikkelig sprøyteskrekk og tannlegen er min største fiende.

3. Jeg snorker som et godstog, hihi. Sjekketriks..

4. Jeg elsker å danse og drømmer om å lære meg swing.

5. Jeg lager verdens beste ostehorn (og lasagne.)

6. Jeg er for poker (ja, tro det eller ei.) Ble veldig glad da det ble lovlig i Norge!

7. Vi bor i et lite hus på cirka 80 kvadratmeter og trives utrolig godt.

8. Nesten alt i stuen vår er sponset, huff. Hehe. Bortsett fra sofaen da «selvfølgelig».

9. Jeg har utviklet en skikkelig klokkemani og har nå over ti klokker (hjelp!)

10. Jeg hater dating! Å treffe noen og dra på stevnemøter, vel, det er bare ikke noe for meg. Spesielt ikke nå som jeg er alenemamma. Bare skuffelser.

Blogglistenhits