Browsing Tag

baby

Pregnancy

Preeklampsi, akutte keisersnitt og frykten før og etter

Som dere kanskje legger merke til, så har det skjedd noen endringer her på bloggen. Tidligere har jeg skrevet mye om hverdagen med barna og personlige innlegg, noe jeg kommer til å fortsette med, men i tillegg vil jeg også dele dypere tanker og følelser om svangerskapsforgiftning og mine erfaringer rundt det. Jeg føler dette er et tema som absolutt burde snakkes mye mer om. Selv savnet jeg personlige historier fra andre i lignende situasjon da jeg gikk gravid og det gjør jeg denne gangen også. Mitt håp er derfor at denne bloggen kan fungere som en utstrakt hånd for gravide og mødre som har opplevd lignende svangerskap.
Kommer ikke til å skrive absolutt alt i et og samme innlegg, men heller dele opp, slik at det blir mer oversiktlig for både dere og meg.
Forrige uke fikk jeg påvist svangerskapsforgiftning nok en gang. Det kom ikke som et stort sjokk for jeg har jo tross alt hatt det to ganger før, men jeg ble veldig bekymret siden jeg har fått det så tidlig. Jeg er i uke 25 og har aldri fått det påvist før senest uke 29 før. Derfor blir jeg ekstremt redd for at jenta i magen skal bli født alt for tidlig og at dette vil bli nok en traumatiserende opplevelse for meg med skyhøyt blodtrykk, pre-eklampsi, helpp-syndrom og akutt keisersnitt. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg har fått to friske barn, men den følelsen av å kunne være sammen med de etter fødselen.. den savner jeg. De øyeblikkene har ikke jeg fått oppleve og det har blitt en slags sorg av det. I mitt forrige svangerskap var jeg veldig dårlig i flere dager etterpå, så jeg fikk ikke kommet opp og vært med babyen min på noe som føltes som en evighet. Det kom mange tårer de dagene for å si det sånn..
Om du har noen spørsmål rundt svangerskapsforgiftning, helpp-syndrom eller akutt keisersnitt, så ikke vær redd for å stille spørsmål. Jeg skal svare så godt jeg kan. :)

Pregnancy

Preeklampsi, akutte keisersnitt og frykten før og etter

Som dere kanskje legger merke til, så har det skjedd noen endringer her på bloggen. Tidligere har jeg skrevet mye om hverdagen med barna og personlige innlegg, noe jeg kommer til å fortsette med, men i tillegg vil jeg også dele dypere tanker og følelser om svangerskapsforgiftning og mine erfaringer rundt det. Jeg føler dette er et tema som absolutt burde snakkes mye mer om. Selv savnet jeg personlige historier fra andre i lignende situasjon da jeg gikk gravid og det gjør jeg denne gangen også. Mitt håp er derfor at denne bloggen kan fungere som en utstrakt hånd for gravide og mødre som har opplevd lignende svangerskap.

Kommer ikke til å skrive absolutt alt i et og samme innlegg, men heller dele opp, slik at det blir mer oversiktlig for både dere og meg.

Forrige uke fikk jeg påvist svangerskapsforgiftning nok en gang. Det kom ikke som et stort sjokk for jeg har jo tross alt hatt det to ganger før, men jeg ble veldig bekymret siden jeg har fått det så tidlig. Jeg er i uke 25 og har aldri fått det påvist før senest uke 29 før. Derfor blir jeg ekstremt redd for at jenta i magen skal bli født alt for tidlig og at dette vil bli nok en traumatiserende opplevelse for meg med skyhøyt blodtrykk, pre-eklampsi, helpp-syndrom og akutt keisersnitt. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg har fått to friske barn, men den følelsen av å kunne være sammen med de etter fødselen.. den savner jeg. De øyeblikkene har ikke jeg fått oppleve og det har blitt en slags sorg av det. I mitt forrige svangerskap var jeg veldig dårlig i flere dager etterpå, så jeg fikk ikke kommet opp og vært med babyen min på noe som føltes som en evighet. Det kom mange tårer de dagene for å si det sånn..

Om du har noen spørsmål rundt svangerskapsforgiftning, helpp-syndrom eller akutt keisersnitt, så ikke vær redd for å stille spørsmål. Jeg skal svare så godt jeg kan. :)

Parenting

Hverdagens (og nattens) utfordringer

Det siste jeg søkte opp i google var «når baby våkner midt på natten og ikke vil sove mer»…. Da skjønner dere kanskje hvilke utfordringer jeg møter om nettene for tiden? Hadde det ikke vært for Argi+ drikken, så hadde jeg garantert besvimt av søvnmangel for lenge siden. Huff, ikke bare sliter vi med at Julian våkner hver kveld når vi legger oss, ca kl. 23:30 og han nekter da å sovne igjen, men han skal da også sove sammen med meg. Helst så tett inntil meg som mulig. Og JA, jeg vet at jeg må nyte denne tiden, men herre min jesus, jeg må da få sove jeg også. Jeg får klaustrofobi og sover så dårlig når jeg ligger sammen med Julian. Enten så er problemet at jeg er redd jeg skal legge meg oppå han i søvne, eller så tar han så mye plass at jeg faller ut av senga. Nå orker jeg rett og slett ikke mer. Hihi. Nå setter mamma ned foten altså! :)

Etter mitt lille søk i google fant jeg heldigvis gode råd. De anbefalte oss først og fremst å plassere sengen hans på eget rom, men det har vi ikke mulighet til. Vi har nemlig ikke flere soverom, så Julian er dømt til å dele rom med oss i noen år fremover. Et annet godt råd var å bli litt «strengere» og gi han en ny leggerutine. Ikke noe vugging i søvn i mammas hender da altså.. hehe. Han skal legges i sengen sin og finne roen til å sovne selv (yeah right.) Dette kunne føre til en del gråting, men da er det veldig viktig at vi er konsekvente og kun går inn for å gi han smokken igjen og stryker han lett på kinnet, for så å gå ut av rommet igjen. Sånn skal vi da holde på til han sovner av seg selv. Når han lærer seg å sovne av seg selv skal det visstnok hjelpe han å sovne igjen fortere om han våkner midt på natten (jippi!)

Dette er da min plan for den kommende natten og jeg må si jeg grugleder meg, for dette tror jeg blir tøft til mammahjertet mitt. Jeg er ikke noe glad i å høre at han gråter, så det vil nok bli mange turer inn og ut av rommet for å gi smokk. MEN jeg vet at dette skal hjelpe og det er tross alt viktig at Julian lærer seg å sovne i egen seng også. Krysser fingrene for at både mor & baby får en god natt søvn i hver sin seng i natt. ;)

Flere som har hatt nattevåkne babyer?