Browsing Tag

hjelp

SOSIALE MEDIER

Bli mer synlig på sosiale medier

Hvem jeg er her for å hjelpe:

BEDRIFTSEIERE, NETTBUTIKKER OG ANDRE SELSKAPER

Du bruker mer tid på å tenke på alt du trenger å gjøre i stedet for å faktisk være aktiv og gjennomføre? Du er en gründer, en skaper, en drømmer, en som jobber direkte med kundene dine, ikke den som vil bruke masse tid på å planlegge en strategi hver dag for dine sosiale medier. Det er dette jeg kan hjelpe deg med! Uten vekst og aktivitet på dine sosiale media-kanaler, vil du aldri få fremgang i din business. Det tar tid å bygge seg opp og frem, men det kan gjøres så mye raskere ved å ansette den riktige personen for å hjelpe deg. ;)

Jeg hjelper kreative bedriftseiere og gründere med å skape innhold som forvandler uformell nysgjerrighet til lojale kunder, som kommer tilbake gang på gang.

GRÜNDERE, BLOGGERE OG MERKEVARER
Å få mennesker til å føle hvem du er burde være hjertet i arbeidet ditt. Dine følgere betyr noe, og det gjør også deres historier – men du er ikke helt sikker på hvordan du best skal engasjere folk og bygge nysgjerrighet rundt deg og det du prøver å bygge opp. Jeg hjelper merker, bloggere, og gründere med å identifisere hva, hvordan, når og hvor de skal dele, og jobber med dem for å komme opp med en naturlig og effektiv innholdsstrategi for sine sosiale medier.

Ønsker du flere følgere, likes og/eller sidevisninger? Da du ha en klar plan for å se positive resultater!

Høres dette interessant ut og du kunne tenke deg å prøve ut et jobbsamarbeid med meg? Da kan du sende meg en mail (reidunbeate@live.com) eller kontakte meg via Facebooksiden min HER.

Parenting

Hverdagens (og nattens) utfordringer

Det siste jeg søkte opp i google var «når baby våkner midt på natten og ikke vil sove mer»…. Da skjønner dere kanskje hvilke utfordringer jeg møter om nettene for tiden? Hadde det ikke vært for Argi+ drikken, så hadde jeg garantert besvimt av søvnmangel for lenge siden. Huff, ikke bare sliter vi med at Julian våkner hver kveld når vi legger oss, ca kl. 23:30 og han nekter da å sovne igjen, men han skal da også sove sammen med meg. Helst så tett inntil meg som mulig. Og JA, jeg vet at jeg må nyte denne tiden, men herre min jesus, jeg må da få sove jeg også. Jeg får klaustrofobi og sover så dårlig når jeg ligger sammen med Julian. Enten så er problemet at jeg er redd jeg skal legge meg oppå han i søvne, eller så tar han så mye plass at jeg faller ut av senga. Nå orker jeg rett og slett ikke mer. Hihi. Nå setter mamma ned foten altså! :)

Etter mitt lille søk i google fant jeg heldigvis gode råd. De anbefalte oss først og fremst å plassere sengen hans på eget rom, men det har vi ikke mulighet til. Vi har nemlig ikke flere soverom, så Julian er dømt til å dele rom med oss i noen år fremover. Et annet godt råd var å bli litt «strengere» og gi han en ny leggerutine. Ikke noe vugging i søvn i mammas hender da altså.. hehe. Han skal legges i sengen sin og finne roen til å sovne selv (yeah right.) Dette kunne føre til en del gråting, men da er det veldig viktig at vi er konsekvente og kun går inn for å gi han smokken igjen og stryker han lett på kinnet, for så å gå ut av rommet igjen. Sånn skal vi da holde på til han sovner av seg selv. Når han lærer seg å sovne av seg selv skal det visstnok hjelpe han å sovne igjen fortere om han våkner midt på natten (jippi!)

Dette er da min plan for den kommende natten og jeg må si jeg grugleder meg, for dette tror jeg blir tøft til mammahjertet mitt. Jeg er ikke noe glad i å høre at han gråter, så det vil nok bli mange turer inn og ut av rommet for å gi smokk. MEN jeg vet at dette skal hjelpe og det er tross alt viktig at Julian lærer seg å sovne i egen seng også. Krysser fingrene for at både mor & baby får en god natt søvn i hver sin seng i natt. ;)

Flere som har hatt nattevåkne babyer?

Parenting

HVA KAN VI FORVENTE AV BESTEFORELDRE?

Når det kommer til besteforeldre, tanter, onkler og ja, til og med oldeforeldre i noen familier, hva kan egentlig forventes av dem med tanke på barnepass og slike ting? Dette vet jeg er så utrolig forskjellig fra familie til familie. Jeg vet av flere som svært sjelden passer barnebarna sine og som synes det er helt greit. De er ferdige med å være foreldre og synes ikke det er sin «jobb» å hjelpe til. Andre besteforeldre, som min mamma, er derimot helt motsatt. Hun har totalt ti barnebarn allerede og stiller så å si alltid opp. Meg hjalp hun ekstra mye gjennom den vonde tiden da eks-mannen min døde. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne i den perioden og jeg er så vanvittig takknemlig for at hun hjalp meg med Miley. De to har fått et helt unikt og nært bånd akkurat av den grunnen også, noe jeg er veldig glad for.

Jeg mener av hele mitt hjerte at alle besteforeldre burde stilt opp og vært mer sammen med barnebarna sine. Når man velger selv å få barn, så betyr jo det også at man ønsker seg barnebarn en vakker dag, eller hva? Jeg vet mange mener at foreldrejobben er over og at som besteforeldre slipper de noe ansvar, men der er jeg faktisk litt uenig. Å være besteforelder er ikke noe man bare blir, men noe man gjør seg fortjent til å være. En besteforelder skal være en trygg havn for barna, som alltid gir ubetinget med kjærlighet og de skal alltid ønske å tilbringe tid med dem og barna skal i tillegg føle at bestemor og bestefar vil være sammen med dem.

Da jeg var barn, overnattet jeg til besteforeldrene mine nesten oftere enn jeg sov hjemme. Jeg var ei skikkelig bestefar-jente og ville helst være der hele tiden. Ikke fordi jeg hadde det kjipt hjemme, men rett og slett fordi jeg ble skjemt bort til bestemor og bestefar. Sånn skal det jo også være.

Jeg tror at det å ønske å være en stor del av barnebarnas liv, har mye med hvordan foreldrene er oppvokst selv. Hadde de et nært forhold til besteforeldrene sine, så kommer det mer naturlig å få det til sine barnebarn også. Å bli besteforeldre er en gave og det er da opp til dem om de ønsker å ta i mot og være en gave for barnebarna sine.

Både jeg og mannen min er kjempeheldige med våre foreldre. De stiller alltid opp for å hjelpe oss når vi trenger det og de elsker barnebarna sine. Jeg føler veldig synd på de som ikke har denne ressursen i livene sine, for det er virkelig noe som settes pris på. Det er fantastisk mye hjelp i å ha besteforeldre som stiller opp og barnebarna er utrolig heldig som har dem også.

Parenting

Å JOBBE HJEMMEFRA MED BABY

Når man jobber som selvstendig næringsdrivende og har egen nettbutikk, så er det ikke bare å ta pause når man får baby. Tvert i mot egentlig. Det er da de utfordrende månedene kommer og det er da viktigere enn noensinne å faktisk vedlikeholde inntekten, noe som har vist seg å være svært vanskelig.

Før baby kom hadde jeg satt av 6-8 timer til jobb hver dag, men det sier seg selv at det er pent umulig nå, hehe. Hvis jeg er heldig, så rekker jeg å jobbe kanskje to timer når Julian sover.

Men så er det jo andre ting som skal gjøres her hjemme også. Dette blir jo da nedprioritert og da resulterer det i mye oppvask, haugevis med skitne klær og litt for støvete gulv. Heldigvis har jeg en helt fantastisk mann, som er flink til å hjelpe til når han er ferdig på jobb.

Mannen min er også veldig forståelsesfull og lar meg få arbeide litt på kveldstid, noe jeg setter utrolig stor pris på. Det verste jeg vet er å bekymre meg for penger og regninger, så det å få en stabil og høy inntekt er definitivt målet mitt i år!

Parenting

Nei, hjelp!! Er det kolikk??

Er det en ting så og si alle banker i bordet for, så er det når barnet ikke får kolikk.

Foreldre som har opplevd det har så skrekkelige historier om det å føle seg maktesløs. Så og si alle forteller at det var like før de rett og slett ble tullete i hodet av all skrikingen. Lite søvn + en baby som konstant gråter er forståelig nok ikke en bra match.

Verken jeg eller mannen min opplevde kolikk med våre to andre barn, så dere kan tro vi ble svette i nakken da babyen vår ikke ville slutte å gråte for et par dager siden. Vi forsøkte ALT, men det virket ikke som at noe hjalp. Jeg googlet etter hjelp og gode råd, men jeg fant ikke noen andre tips enn de vi allerede hadde prøvd. Vi ble livredde for at Julian hadde fått kolikk og at vi ikke skulle klare å roe han ned. Det rev i hjertene våre å se den lille babyen vår ha det så vondt, og vi fikk virkelig kjenne på det å føle oss maktesløse. «Jeg klarer ikke å hjelpe babyen min», «hva skal jeg gjøre?», «kommer det til å være slik i flere måneder fremover?», ja det var så mange tanker som kvernet i hodet mitt.

Etter over tre timer med hysterisk gråt, babymassasje og slitne hjerter begynte det heldigvis å slippe taket og gjett hva som skjedde? Han fes og fes og fes, og så kom det masse bæsj. Dere kan tro vi ble lettet, haha. Tydeligvis hadde babyen vår masse luft i magen, noe som førte til store smerter. Han roet seg raskt etterpå og ble nesten en helt annen baby med en gang.

I dagene etterpå har vi vært ekstra obs på dette og gjør det vi kan for å hjelpe han med å få ut luften, slik at han ikke får vondt. Vi er fortsatt veldig redde for at Julian skal utvikle kolikk, men vi krysser fingrene, banker i bordet og håper så inderlig at han slipper unna og får være en frisk baby.