Browsing Tag

hjelp

SOSIALE MEDIER

Bli mer synlig på sosiale medier

Hvem jeg er her for å hjelpe:

BEDRIFTSEIERE, NETTBUTIKKER OG ANDRE SELSKAPER

Du bruker mer tid på å tenke på alt du trenger å gjøre i stedet for å faktisk være aktiv og gjennomføre? Du er en gründer, en skaper, en drømmer, en som jobber direkte med kundene dine, ikke den som vil bruke masse tid på å planlegge en strategi hver dag for dine sosiale medier. Det er dette jeg kan hjelpe deg med! Uten vekst og aktivitet på dine sosiale media-kanaler, vil du aldri få fremgang i din business. Det tar tid å bygge seg opp og frem, men det kan gjøres så mye raskere ved å ansette den riktige personen for å hjelpe deg. ;)

Jeg hjelper kreative bedriftseiere og gründere med å skape innhold som forvandler uformell nysgjerrighet til lojale kunder, som kommer tilbake gang på gang.

GRÜNDERE, BLOGGERE OG MERKEVARER
Å få mennesker til å føle hvem du er burde være hjertet i arbeidet ditt. Dine følgere betyr noe, og det gjør også deres historier – men du er ikke helt sikker på hvordan du best skal engasjere folk og bygge nysgjerrighet rundt deg og det du prøver å bygge opp. Jeg hjelper merker, bloggere, og gründere med å identifisere hva, hvordan, når og hvor de skal dele, og jobber med dem for å komme opp med en naturlig og effektiv innholdsstrategi for sine sosiale medier.

Ønsker du flere følgere, likes og/eller sidevisninger? Da du ha en klar plan for å se positive resultater!

Høres dette interessant ut og du kunne tenke deg å prøve ut et jobbsamarbeid med meg? Da kan du sende meg en mail (reidunbeate@live.com) eller kontakte meg via Facebooksiden min HER.

Parenting

Hverdagens (og nattens) utfordringer

Det siste jeg søkte opp i google var «når baby våkner midt på natten og ikke vil sove mer»…. Da skjønner dere kanskje hvilke utfordringer jeg møter om nettene for tiden? Hadde det ikke vært for Argi+ drikken, så hadde jeg garantert besvimt av søvnmangel for lenge siden. Huff, ikke bare sliter vi med at Julian våkner hver kveld når vi legger oss, ca kl. 23:30 og han nekter da å sovne igjen, men han skal da også sove sammen med meg. Helst så tett inntil meg som mulig. Og JA, jeg vet at jeg må nyte denne tiden, men herre min jesus, jeg må da få sove jeg også. Jeg får klaustrofobi og sover så dårlig når jeg ligger sammen med Julian. Enten så er problemet at jeg er redd jeg skal legge meg oppå han i søvne, eller så tar han så mye plass at jeg faller ut av senga. Nå orker jeg rett og slett ikke mer. Hihi. Nå setter mamma ned foten altså! :)

Etter mitt lille søk i google fant jeg heldigvis gode råd. De anbefalte oss først og fremst å plassere sengen hans på eget rom, men det har vi ikke mulighet til. Vi har nemlig ikke flere soverom, så Julian er dømt til å dele rom med oss i noen år fremover. Et annet godt råd var å bli litt «strengere» og gi han en ny leggerutine. Ikke noe vugging i søvn i mammas hender da altså.. hehe. Han skal legges i sengen sin og finne roen til å sovne selv (yeah right.) Dette kunne føre til en del gråting, men da er det veldig viktig at vi er konsekvente og kun går inn for å gi han smokken igjen og stryker han lett på kinnet, for så å gå ut av rommet igjen. Sånn skal vi da holde på til han sovner av seg selv. Når han lærer seg å sovne av seg selv skal det visstnok hjelpe han å sovne igjen fortere om han våkner midt på natten (jippi!)

Dette er da min plan for den kommende natten og jeg må si jeg grugleder meg, for dette tror jeg blir tøft til mammahjertet mitt. Jeg er ikke noe glad i å høre at han gråter, så det vil nok bli mange turer inn og ut av rommet for å gi smokk. MEN jeg vet at dette skal hjelpe og det er tross alt viktig at Julian lærer seg å sovne i egen seng også. Krysser fingrene for at både mor & baby får en god natt søvn i hver sin seng i natt. ;)

Flere som har hatt nattevåkne babyer?

Parenting

HVA KAN VI FORVENTE AV BESTEFORELDRE?

Når det kommer til besteforeldre, tanter, onkler og ja, til og med oldeforeldre i noen familier, hva kan egentlig forventes av dem med tanke på barnepass og slike ting? Dette vet jeg er så utrolig forskjellig fra familie til familie. Jeg vet av flere som svært sjelden passer barnebarna sine og som synes det er helt greit. De er ferdige med å være foreldre og synes ikke det er sin «jobb» å hjelpe til. Andre besteforeldre, som min mamma, er derimot helt motsatt. Hun har totalt ti barnebarn allerede og stiller så å si alltid opp. Meg hjalp hun ekstra mye gjennom den vonde tiden da eks-mannen min døde. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne i den perioden og jeg er så vanvittig takknemlig for at hun hjalp meg med Miley. De to har fått et helt unikt og nært bånd akkurat av den grunnen også, noe jeg er veldig glad for.

Jeg mener av hele mitt hjerte at alle besteforeldre burde stilt opp og vært mer sammen med barnebarna sine. Når man velger selv å få barn, så betyr jo det også at man ønsker seg barnebarn en vakker dag, eller hva? Jeg vet mange mener at foreldrejobben er over og at som besteforeldre slipper de noe ansvar, men der er jeg faktisk litt uenig. Å være besteforelder er ikke noe man bare blir, men noe man gjør seg fortjent til å være. En besteforelder skal være en trygg havn for barna, som alltid gir ubetinget med kjærlighet og de skal alltid ønske å tilbringe tid med dem og barna skal i tillegg føle at bestemor og bestefar vil være sammen med dem.

Da jeg var barn, overnattet jeg til besteforeldrene mine nesten oftere enn jeg sov hjemme. Jeg var ei skikkelig bestefar-jente og ville helst være der hele tiden. Ikke fordi jeg hadde det kjipt hjemme, men rett og slett fordi jeg ble skjemt bort til bestemor og bestefar. Sånn skal det jo også være.

Jeg tror at det å ønske å være en stor del av barnebarnas liv, har mye med hvordan foreldrene er oppvokst selv. Hadde de et nært forhold til besteforeldrene sine, så kommer det mer naturlig å få det til sine barnebarn også. Å bli besteforeldre er en gave og det er da opp til dem om de ønsker å ta i mot og være en gave for barnebarna sine.

Både jeg og mannen min er kjempeheldige med våre foreldre. De stiller alltid opp for å hjelpe oss når vi trenger det og de elsker barnebarna sine. Jeg føler veldig synd på de som ikke har denne ressursen i livene sine, for det er virkelig noe som settes pris på. Det er fantastisk mye hjelp i å ha besteforeldre som stiller opp og barnebarna er utrolig heldig som har dem også.

Parenting

Å JOBBE HJEMMEFRA MED BABY

Når man jobber som selvstendig næringsdrivende og har egen nettbutikk, så er det ikke bare å ta pause når man får baby. Tvert i mot egentlig. Det er da de utfordrende månedene kommer og det er da viktigere enn noensinne å faktisk vedlikeholde inntekten, noe som har vist seg å være svært vanskelig.

Før baby kom hadde jeg satt av 6-8 timer til jobb hver dag, men det sier seg selv at det er pent umulig nå, hehe. Hvis jeg er heldig, så rekker jeg å jobbe kanskje to timer når Julian sover.

Men så er det jo andre ting som skal gjøres her hjemme også. Dette blir jo da nedprioritert og da resulterer det i mye oppvask, haugevis med skitne klær og litt for støvete gulv. Heldigvis har jeg en helt fantastisk mann, som er flink til å hjelpe til når han er ferdig på jobb.

Mannen min er også veldig forståelsesfull og lar meg få arbeide litt på kveldstid, noe jeg setter utrolig stor pris på. Det verste jeg vet er å bekymre meg for penger og regninger, så det å få en stabil og høy inntekt er definitivt målet mitt i år!

Parenting

Nei, hjelp!! Er det kolikk??

Er det en ting så og si alle banker i bordet for, så er det når barnet ikke får kolikk.

Foreldre som har opplevd det har så skrekkelige historier om det å føle seg maktesløs. Så og si alle forteller at det var like før de rett og slett ble tullete i hodet av all skrikingen. Lite søvn + en baby som konstant gråter er forståelig nok ikke en bra match.

Verken jeg eller mannen min opplevde kolikk med våre to andre barn, så dere kan tro vi ble svette i nakken da babyen vår ikke ville slutte å gråte for et par dager siden. Vi forsøkte ALT, men det virket ikke som at noe hjalp. Jeg googlet etter hjelp og gode råd, men jeg fant ikke noen andre tips enn de vi allerede hadde prøvd. Vi ble livredde for at Julian hadde fått kolikk og at vi ikke skulle klare å roe han ned. Det rev i hjertene våre å se den lille babyen vår ha det så vondt, og vi fikk virkelig kjenne på det å føle oss maktesløse. «Jeg klarer ikke å hjelpe babyen min», «hva skal jeg gjøre?», «kommer det til å være slik i flere måneder fremover?», ja det var så mange tanker som kvernet i hodet mitt.

Etter over tre timer med hysterisk gråt, babymassasje og slitne hjerter begynte det heldigvis å slippe taket og gjett hva som skjedde? Han fes og fes og fes, og så kom det masse bæsj. Dere kan tro vi ble lettet, haha. Tydeligvis hadde babyen vår masse luft i magen, noe som førte til store smerter. Han roet seg raskt etterpå og ble nesten en helt annen baby med en gang.

I dagene etterpå har vi vært ekstra obs på dette og gjør det vi kan for å hjelpe han med å få ut luften, slik at han ikke får vondt. Vi er fortsatt veldig redde for at Julian skal utvikle kolikk, men vi krysser fingrene, banker i bordet og håper så inderlig at han slipper unna og får være en frisk baby.

Personal

NÅR NEDTRAPPINGEN BLIR TIL ET HELVETE

Den siste måneden har jeg begynt å trappe ned med angstmedisinen, noe som har gått helt fint. Det vil si, frem til å går..

Jeg følte meg svimmel, kastet opp, besvimte og var borte i over 45 minutter. Da jeg våknet til på badegulvet hadde jeg mange ubesvarte anrop på mobilen og klokken var over fem. Barnehagen hadde stengt og fireåringen min var der fortsatt! Den følelsen jeg fikk da og som jeg fortsatt kjenner på er stor skuffelse over meg selv, noe jeg vet egentlig er helt latterlig. Jeg gjør jo tross alt mitt beste for å slutte med en medisin jeg ikke føler jeg behøver lenger. Jeg har det utrolig bra i livet mitt nå og jeg er lei av å bli påmint om angsten hver dag når jeg tar medisinen. Dette er et steg i riktig retning, men i går følte jeg alt annet enn det..

Hendene mine skjelver, jeg føler meg helt susete/svimmel og hjertet mitt dunker i rekordfart. Alt dette er dessverre helt vanlig når man trapper ned for kroppen min skjønner jo ingenting. Hvorfor får den ikke lenger de stoffene den er vant til? For ja, den har faktisk blitt avhengig av medisinen. Disse ubehagelige bivirkningene fikk jeg da jeg startet opp, så da sier det seg selv at de kommer tilbake nå som jeg trapper ned. Jeg skulle bare ønske det ikke var så utrolig frustrerende.

Straks skal jeg levere jenta mi i barnehagen og jeg håper så inderlig at denne dagen blir bedre. Jeg vet i hvert fall at jeg skal ha mobilen i nærheten hele tiden slik at jeg kan ringe noen med en gang jeg føler at det begynner å svartne for meg. Huff.

Nå har jeg heldigvis bare to uker igjen med dette, så er det over. Herregud, som jeg gleder meg!
Da tror jeg virkelig at champagnen må sprettes altså, hehe.

DIY

SLIK MALER DU GULVENE DINE HVITE/LYSE

I går brukte jeg cirka åtte timer på å gjøre noe jeg har ønsket å gjøre lenge – Jeg malte kjøkkengulvet! Resultatet ble jeg så fornøyd med at jeg bare må dele en liten how to guide med dere.

1. Det første du absolutt MÅ gjøre er å rengjøre gulvet ordentlig med salmiakk. Selv vasket jeg det to ganger før jeg begynte med grunningen (Jotun heftegrunning Universal). Dette er megaviktig for at malingen skal feste seg skikkelig og ikke flasse av. Det er litt ekstra jobb, men så utrolig verdt det i lengden.

2. Etterpå bør du legge grunning etter behov. Det kunne kanskje holdt med bare et strøk hos meg, men jeg la to strøk for sikkerhetsskyld. Best å være på den sikre siden. Om du har veldig mørke gulv fra før, så trenger du nok enda et ekstra strøk. Du må rett og slett bare se det litt an.

3. Når grunningen har tørket ordentlig (ca 2 timer), kan du starte med selve malingen (Trestjerners halvblank gulvmaling i fargen «sommersne»). Selv bruker jeg alltid å male ved kantene/listene først, men jeg vet ikke om det er noe som anbefales ikke. Det funket for meg i alle fall. Continue Reading

Bloglife Girl Boss

You better work it Pippit

work4

Denne uken har flydd forbi uten at jeg helt har klart å følge med, dagene har gått bort i redaktørjobbing for Femelle og Cleo-Mag, samt utsending av print fra Epic Design Shop. Mellom arbeidsøktene har jeg likevell klart å finne på litt sprell, blant annet har jeg hatt tidenes morsomt klubbkveld sammen med herlige damer, begynt å se «Sex & Singelliv» serien på nytt for syvende gang, farget håret mørkebrunt og tatt meg tid til å ta litt solarium. Synes det er mye penere å ha litt farge på kroppen før man reiser utenlands og viser seg i bikini. Jeg misliker å være den blekeste dama på stranden altså.. Hihi. Heldigvis blir ikke det et problem når vi reiser til Tyrkia på søndag.

Jeg er 100% klar for ferie!

pippit

Har dere forresten hørt om Pippit?

Det er en ny app som visstnok skal være «perfekt» for sosiale medier, da den har funksjoner fra både Facebook, Instagram, Twitter og blogg. Den koster 14kr, men jeg ble da altså fristet til å prøve den ut. Etter å ha sett og prøvd ut litt, så merker jeg at det er en del å sette seg inn i, men jeg skjønner allerede hvorfor denne appen begynner å bli så populær. Det gjenstår å se om jeg blir hekta, men foreløbig vil jeg så absolutt prøve å gi Pippit en sjanse. Tross alt, så E.L.S.K.E.R jeg alt som har med sosiale medier å gjøre.

Mitt kallenavn på Pippit er forresten reidunbeate. :-)

Parenting

5 ting jeg har lært meg som mamma

1. Nei betyr nei! Det er nesten skummelt hvor sterk vilje en liten toåring faktisk kan ha, men det er da det gjelder å finne frem den ekstra dosen av tålmodighet. Jeg og Miley kunne sitte i mange minutter å diskutere frem og tilbake, jo, nei, jo, nei, jo, nei, jo, NEI, men nå har jeg begynt å prøve ut en ny metode, nemlig å si NEI veldig bestemt for så å ignorere henne litt. Tror dere søren meg ikke det fungerer 10 ganger bedre? Det enkle er ofte det beste.. Hehe. Velg kampene med omhu, er det ikke det folket sier nå for tiden? :-)

2. Heller for god tid enn alt for dårlig tid. Jeg er en av mødrene som tenker at ting tar kortere tid enn det faktisk gjør. «Selvfølgelig trenger vi ikke mer enn 30 minutter om morgenen, ikke noe problem!» Denne har jeg brent meg på utallige ganger. Miley er som meg og liker ikke å spise frokost med en gang hun våkner, og ikke har hun lyst til å kle på seg med en gang heller. Derfor blir ikke maten spist opp før det er igjen ti minutter, og med tanke på at det tar 15 minutter å kle på en toåring som gjør seg så slapp og vanskelig som hun bare kan, så sier det seg selv at vi kommer alt for sent. Derfor står vi nå opp i god tid slik at vi kan få en rolig og koselig start på dagen istedet. Bank i bordet!

3. La barna slippe til. Miley er nå i en fase hvor hun vil gjøre mest mulig selv, noe jeg synes er kjempestas og som jeg prøver å oppfordre til mer og mer selv også. Desverre så er det de gangene da tiden rett og slett ikke strekker til. «Det går jo så mye fortere når jeg gjør det..» tenker jeg ofte i slike situasjoner, og det er litt av et blikk jeg får når jeg prøver å ta over skal jeg si dere. Om blikk kunne drepe.. Hehe. Det er viktig å huske på at selv om vi lever i en litt hektisk hverdag, så må vi ta oss tid til å la barna våre få utvikle seg i sitt eget tempo. :-)

4. Lytt og forklar bedre. Det er fort gjort å svare bare «m-m» eller «okei» til barna når de prater så mye. Jeg tror det er viktig å lytte mer til hva barna faktisk prøver å fortelle og at vi deretter svarer på en ordentlig måte. Det gjør jo helt sikkert underverker for språkutviklingen. Jeg tar meg titt og ofte i å si mye «m-m» når jeg for eksempel lager middag, sminker meg eller når jeg ser på «Ellen Degeneres Show» om ettermiddagen (haha), men jeg har blitt mye flinkere til å høre det selv. Om jeg hører det selv, så retter jeg automatisk all min opperksomhet til Miley noen minutter slik at hun får fortalt meg det hun prøvde å si. Da blir hun så glad! :-)

5. Ros, ros og gi enda litt mer ros. Dette kan jeg virkelig ikke få sagt nok! Jeg vet det er mange nettsider og blogger som sier at «vi må være forsiktige med å rose barnet», men til det utsagnet orker jeg ikke å begynne å diskutere engang. Jeg er bare rett og slett totalt uenig. Ferdig med det! Jeg gir Miley ros hele tiden når hun klarer å gjøre noe på egenhånd. Nå har hun jo blitt kjempeflink til å ta på seg skoene sine selv, så da blir det automatisk slik at jeg ikke roser det på samme måte som jeg skryter av at hun tisser på do eller synger en ny sang. Rosen skifter fokus etter hvert som barna blir eldre, og det tror jeg hjelper til at barna føler seg tryggere på seg selv og gir god selvtillitt. :-)

Nå er jeg både litt stolt over at jeg tørr å blottlegge mammalivet mitt her på bloggen, men samtidig er jeg også redd for at noen av dere lesere skal legge ord i munnen på meg og oppfatte ting jeg har skrevet på en heeeelt annen måte enn det jeg mener. Vel vel, jeg tar sjansen! :-)

Fortell meg gjerne et par av tingene du har lært deg som mamma! :-)

Life Life lessons Personal

Life lesson: Let it go

lifelesson1

Made by Epic Design

I dette blogginnlegget ønsker jeg å ta opp noe som jeg vet utrolig mange strever med, nettopp det å sette alt for høye krav til seg selv og det å føle seg mislykket. Jeg er en av disse personene som har blitt alt for godt kjent til disse følelsene gjennom årene. Det er først nå i en alder av 25 at jeg helt sikkert vet hva jeg vil jobbe med resten av livet. Jeg har endelig funnet min lidenskap, satset på den og kommer til å fortsette å kjempe for å drive med dette livet ut. Tiden går så vanvittig fort og den har brukt å stresse meg noe helt forferdelig, men nå har jeg begynt å få en slags indre ro og innsett at desto mer jeg fokuserer på tiden, desto mer tid kaster jeg bort. Jeg vet at det jeg skal si nå regnes som en skikkelig klisjè, men det er faktisk helt riktig. Om du ikke tar sjansen og kjemper for det du har lyst på, så vil du aldri noen gang bli fullstendig lykkelig. Dette tror jeg stemmer hundre prosent.

Det er bare 24 timer i døgnet og selv om vi av og til skulle ønske det var flere, så kommer det aldri til å skje. Derfor er det viktig at vi lærer oss å faktisk utnytte oss best mulig av de timene vi har. Gjør det du elsker og gjør det hver dag. Bruk en time, to timer, tre timer, mer eller mindre, bare sørg for å bruke litt tid på det du elsker hver dag. Da skal du se at selvfølelsen din stiger og ditt syn på deg selv blir mye bedre. Vær tro mot deg selv!

Jeg kommer fra en liten bygd hvor mange ikke helt har skjønt seg på blogg, markedsføring og digitale yrker enda. Av den grunn har jeg ofte blitt satt i situasjoner hvor jeg må fortelle hva det faktisk er jeg driver med og sist, men ikke minst – hvorfor. Sistnevnte har jeg kun et enkelt svar til og det er rett og slett fordi det gjør meg lykkelig. De fleste reagerer med å bli ganske overrasket over det svaret, og hvor trist er vel ikke det?. Jeg tror det er utrolig mange som jobber innen yrker de mistrives i, og for min del, så er det noe jeg har vært livredd for å ende opp i selv.

Når det kommer til spørsmål angående jobben min, virker det nesten alltid som at folk tror jeg bare sitter å skriver helt tilfeldige tekster hver dag og disse tekstene tror de at jeg skriver på null komma niks. Det at folk tror dette om meg og arbeidet mitt får ikke akkurat selvtilliten min til å hoppe i taket. Derfor har jeg bestemt meg for å faktisk skrive et helt eget blogginnlegg om hva det faktisk er jeg gjør i løpet av en dag/uke. Jeg tror nemlig noen av dere vil bli rimelig overrasket.

En viktig lekse å ta med seg i livet, er å ikke la de negative tankene ta helt overhånd. Om du gjør det, så vil du ende opp med å ødelegge for deg selv. Fokuser på hvorfor du gjør de valgene du tar, vær litt egoistisk, følg hjertet og fortsett å ta valg som gjør deg til et stoltere og mer lykkelig menneske.

——————————————————————————————————————————————————

In todays post I want to write about something I know many people struggle with, namely putting too high expectations for themselves and feeling like they are failing in life. I’m one of those people who have become all too familiar with those feelings over the years. It is only now at the age of 25 that I can say with certainty that I know what I want to work with the rest of my life. I have finally found my passion, relied on it and will continue to fight for throughout this life. Instead of worrying about time flying by so fast, we should be focused on exploiting the time we have been given. I know that what I’m now going to say is considered a real cliché, but it’s actually quite true as well. If you don’t take chances and fight for the things you want in life, then you will never ever be completely happy.

An important lesson to learn from in life, is to not get dominated by the negative thoughts completely. I know they can come so easily, but if you do, you will only end up dissapointing yourself even more. Focus on why you make the choices you make, be a little selfish, follow your heart and continue to make choices that makes you a happier and prouder person.

Old posts

Er du interessert i skjønnhet & mote?

Mesteparten av tiden bruker jeg bloggen min til å skrive om meg selv eller andre blogger, men nå skal jeg gjøre noe nytt. Jeg driver å «arbeider» med et spennende prosjekt. All informasjon om prosjektet er selvfølgelig hemmelig enda. Grunnen til at jeg deler dette med dere er fordi jeg har behov for litt hjelp. Jeg har allerede fått med meg en utrolig flott og talentfull jente, men vi har behov for en medhjelper.

Hvis du ønsker å hjelpe meg og få høre mer om dette hemmelige prosjektet, er det en stor fordel om du har interesse for skjønnhet og mote. Jeg må også sette en 18års aldersgrense for å søke.

Send meg en mail (reidunbeate@live.com) hvis dette høres interessant ut.