Browsing Tag

svangerskapsforgiftning

Pregnancy

Preeklampsi, akutte keisersnitt og frykten før og etter

Som dere kanskje legger merke til, så har det skjedd noen endringer her på bloggen. Tidligere har jeg skrevet mye om hverdagen med barna og personlige innlegg, noe jeg kommer til å fortsette med, men i tillegg vil jeg også dele dypere tanker og følelser om svangerskapsforgiftning og mine erfaringer rundt det. Jeg føler dette er et tema som absolutt burde snakkes mye mer om. Selv savnet jeg personlige historier fra andre i lignende situasjon da jeg gikk gravid og det gjør jeg denne gangen også. Mitt håp er derfor at denne bloggen kan fungere som en utstrakt hånd for gravide og mødre som har opplevd lignende svangerskap.
Kommer ikke til å skrive absolutt alt i et og samme innlegg, men heller dele opp, slik at det blir mer oversiktlig for både dere og meg.
Forrige uke fikk jeg påvist svangerskapsforgiftning nok en gang. Det kom ikke som et stort sjokk for jeg har jo tross alt hatt det to ganger før, men jeg ble veldig bekymret siden jeg har fått det så tidlig. Jeg er i uke 25 og har aldri fått det påvist før senest uke 29 før. Derfor blir jeg ekstremt redd for at jenta i magen skal bli født alt for tidlig og at dette vil bli nok en traumatiserende opplevelse for meg med skyhøyt blodtrykk, pre-eklampsi, helpp-syndrom og akutt keisersnitt. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg har fått to friske barn, men den følelsen av å kunne være sammen med de etter fødselen.. den savner jeg. De øyeblikkene har ikke jeg fått oppleve og det har blitt en slags sorg av det. I mitt forrige svangerskap var jeg veldig dårlig i flere dager etterpå, så jeg fikk ikke kommet opp og vært med babyen min på noe som føltes som en evighet. Det kom mange tårer de dagene for å si det sånn..
Om du har noen spørsmål rundt svangerskapsforgiftning, helpp-syndrom eller akutt keisersnitt, så ikke vær redd for å stille spørsmål. Jeg skal svare så godt jeg kan. :)

Pregnancy

Preeklampsi, akutte keisersnitt og frykten før og etter

Som dere kanskje legger merke til, så har det skjedd noen endringer her på bloggen. Tidligere har jeg skrevet mye om hverdagen med barna og personlige innlegg, noe jeg kommer til å fortsette med, men i tillegg vil jeg også dele dypere tanker og følelser om svangerskapsforgiftning og mine erfaringer rundt det. Jeg føler dette er et tema som absolutt burde snakkes mye mer om. Selv savnet jeg personlige historier fra andre i lignende situasjon da jeg gikk gravid og det gjør jeg denne gangen også. Mitt håp er derfor at denne bloggen kan fungere som en utstrakt hånd for gravide og mødre som har opplevd lignende svangerskap.

Kommer ikke til å skrive absolutt alt i et og samme innlegg, men heller dele opp, slik at det blir mer oversiktlig for både dere og meg.

Forrige uke fikk jeg påvist svangerskapsforgiftning nok en gang. Det kom ikke som et stort sjokk for jeg har jo tross alt hatt det to ganger før, men jeg ble veldig bekymret siden jeg har fått det så tidlig. Jeg er i uke 25 og har aldri fått det påvist før senest uke 29 før. Derfor blir jeg ekstremt redd for at jenta i magen skal bli født alt for tidlig og at dette vil bli nok en traumatiserende opplevelse for meg med skyhøyt blodtrykk, pre-eklampsi, helpp-syndrom og akutt keisersnitt. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg har fått to friske barn, men den følelsen av å kunne være sammen med de etter fødselen.. den savner jeg. De øyeblikkene har ikke jeg fått oppleve og det har blitt en slags sorg av det. I mitt forrige svangerskap var jeg veldig dårlig i flere dager etterpå, så jeg fikk ikke kommet opp og vært med babyen min på noe som føltes som en evighet. Det kom mange tårer de dagene for å si det sånn..

Om du har noen spørsmål rundt svangerskapsforgiftning, helpp-syndrom eller akutt keisersnitt, så ikke vær redd for å stille spørsmål. Jeg skal svare så godt jeg kan. :)

Pregnancy

Katta ut av sekken – Julian skal bli storebror!

Ja, du leste overskriften riktig. Jeg er gravid og vi venter et lite mirakel iløpet av desember. Dette kom som et skikkelig sjokk på oss begge to og samtlige familiemedlemmer.. Jeg har jo hele tiden sagt at jeg ikke skal ha noen flere barn. Jeg skulle jo egentlig steriliseres etter jeg fikk Julian, men på grunn av hastekeisersnitt, så ble det ikke tid til den ekstra operasjonen.

Også er det jo sånn at når damer og menn slurver med prevensjon.. ja, da er graviditet en veldig aktuell mulighet, så BOM. Det skjedde og vi har bestemt oss for å ta det på strak arm! Til tross for at vi fortsatt er litt satt ut over at vi nå til sammen får 4 barn, så gleder vi oss masse til å hilse på babyen i magen.

Under begge mine svangerskap fikk jeg svangerskapsforgiftning og hypertensjon, noe som resulterte i veldig skumle, akutte keisersnitt. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke bekymre meg for dette, men vet at jeg så og si er garantert å få forgiftning denne gangen også. Sjansen øker desto flere ganger man har hatt det.. Hos meg starter svangerskapsforgiftningen når jeg er omtrent seks måneder på vei og barna mine ble begge født for tidlig. Miley kom 6 uker for tidlig og Julian 4 uker for tidlig. Jeg krysser alt jeg har for at jeg kan få gå så lenge som mulig denne gangen og at jeg kan få et mindre skummelt keisersnitt, for ja, keisersnitt blir det uansett.

Den største utfordringen blir nok å ha to tette barn under 2 år, hehe, men jeg tenker det blir koselig også. Julian får seg en bestevenn for livet i søsteren/broren sin da. Regner med de blir som Knoll & Tott. Vi gleder oss :)